Så kom det nok en innspilling fra Canada, som jeg i utgangspunktet var en smule skeptisk til. Men heldigvis tar man feil fra tid til annen, for dette var noe annet enn mye av det andre som Postnord «drar i hus» fra Canada.
Dette er See Through 4s debutalbum, og bandet består av pianisten Marilyn Lerner, saksofonisten Karen Ng, bassisten Pete Johnson og trommeslageren Nick Fraser, fire musikere vi ikke kjenner altfor godt til her oppe i Nord-Europa. Men det bør det bli en slutt på, for her får vi utmerket kammerjazz i tradisjonen etter Jimmy Giuffree, Carla Bley og Ornette Coleman, tre musikere som har satt markante spor etter seg i jazzhistorien.
Dette er fire av de mest markante og spennende musikerne fra Toronto. De oppholder seg, for det meste, innenfor den litt moderne utgaven av post-bop, og selv om de har sterke røtter i de tre jeg nevnte over, er det mye som gjør dette til et personlig og fint produkt. Den eneste av musikerne jeg kjenner fra før, er trommeslageren Nick Fraser, som tidligere, blant annet har gjort platen «Is Life Long?» på Clean Feed, sammen med Tony Malaby, Andrew Sowning og Rob Clutton, og «Too Many Continents» på samme selskap med pianisten Kris Davis og saksofonist Malaby.
Vi får sju komposisjoner, alle skrevet av bassist Johnston, og fra første tone tas vi med inn i et relativt «ryddig» Ornette Coleman-landskap, fra hans tidlige periode, og vi fascineres av samspillet og de fine melodiene.
Åpningssporet, «Another Word For Science» er en swingende sak, hvor både Colemans komposisjonsideer fra hans kvartett-periode med Don Cherry, Charlie Haden og Ed Blackwell kommer godt fram. Karen Ng er en dyktig saksofonist, som kan sin Ornette-historie, og som i denne låta virkelig får vist seg fram. Vi får også en deilig bass-solo fra Johnston, og hele veien ligger pianoet og trommene helt framme for å pushe låten framover. Men samtidig som dette er energisk, er det også relativt tilbakelent og «coolt». Et fint og ytterst swingende tema, som åpner og avslutter denne fine åpningslåta.
De fortsetter med den roligere «Battling In Extra Ends», som heller mer over mot Carla Bley og, også, litt Jimmy Giuffre, denne klarinettisten som gjorde noen utsøkte trioalbum med bassisten Steve Swallow og pianisten Paul Bley. Her får vi en stille og fredelig ballade, hvor mellompartiet nesten låter litt klassisk, på grunn av Lerners pianospill. Men når Ng kommer inn på stillferdig altsaksofonspill, som her låter som en blanding av Lee Konitz og Paul Desmond, er det umulig å ikke bli betatt. Her kombineres hennes solo med Johnstons fine bass-spill, og skuldrene senkes og det er bare å nyte.
Tredjesporet, «With Scars To Show» er en relativt seig blues, som åpner med bass og piano, og er en typisk kammerjazz-sak, hvor det legges litt rock inn i trommespillet under de tre andres utforskning i bluesen. Og når Johnston avleverer en strålende bass-solo mot slutten, som kunne vært gjort av Charlie Haden, er i alle fall denne anmelderen fornøyd. Og når de avrunder med temaet som går rett inn i ornette Colemans settliste, så kan man ikke forlange mer.
Og slik fortsetter det med «The Sidewalks Are Watching», som er en hurtig og teknisk fin sak, før vi får den mer komplekse «Uncertain Slant Of Light», som er mer i Ornette-landskapet og «Not A Half Stepper», som befinner seg litt i samme landskap med fint pianospill under Ngs deilige altsaksofonspill, før de avslutter med «An Ocean To Forget», som er en vakker ballade med mange referanser til kammerjazzen. Det er som vi hele tiden venter på at de skal «smelle til», men de klarer hele veien å holde det nede, og som avslutning er dette nydelig.
See Through 4, og deres debutalbum som kvartett, er blitt en overraskende og fin innspilling. De fire musikerne spiller nesten sømløst sammen, det er fin kommunikasjon, og hele veien dukker det opp referansepunkter til jazzhistorien, som er med på å gjøre platen spennende.
Jan Granlie
Marilyn Lerner (p), Karen Ng (as), Pete Johnston (b), Nick Fraser (dr)
