Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

SERENA FISSEAU / VINCENT PEIRANI

«So Quiet»
ACT 9884-2

Så vidt jeg vet, så er samarbeidet mellom vokalisten Serena Fisseau og accordeonisten og pianisten Vincent Peirani, relativt nytt. Det kan sågar vært et prosjekt som er satt sammen av plateselskapet, og hvis så er tilfelle, så har det vært et relativt behagelig og godt initiativ fra Siggy Loch og hans team i ACT.

Serena Fissau er intet nytt navn innenfor jazzmusikken. Hun har lenge holdt på med sang, både tradisjonell musikk og improvisert. Hun har blant annet laget flere barneprosjekter, som har hatt suksess lenger sør i Europa. Mens Vincent Peirani er etter hvert et velkjent navn på ACT-labelen, etter samarbeid med blant andre pianisten Michael Wolny og saksofonisten Emile Parisien.

Sammen gjør de 14 låter hvor flere er velkjente innenfor både jazzen og andre musikktyper, samtidig som de gjør noen tradisjonelle låter. Og hele veien gjennom er dette behagelig lytting, selv om jeg kanskje synes de kunne latt være versjonen av «What A Wonderful World», selv om accordeonspillet er upåklagelig.

Og det er i hovedsak accordeonspillet til Peirani som holder kvaliteten på albumet oppe. Fisseaus vokal er helt ok, der den ligger i mellomtoneområdet. Men det blir aldri originalt eller spennende utover å presentere tekstene. Det er i første rekke i de tradisjonelle melodiene at hun blomstrer litt, men ikke mer enn at det blir litt for «hverdagslig» for denne lytteren. Og så må de jo selvsagt avslutte med Arlen og Harburgs «Over The Rainbow», det er jo nesten ikke en plate med det jeg velger å kalle «streit vokal» som ikke har med, eller avslutter med en slags «plankeversjon» av denne godbiten. Men her tilføres ikke annet originalt enn Peiranis accordeon. Fisseau synger den rett fram, slik altfor mange andre vokalister gjør denne låta. Og det er synd, for jeg tror det må være muligheter også i denne perlen av en ballade.

Dette er blitt en helt ordinær innspilling, som ikke «stikker» et eneste sted, den ruller bare avgårde uten å sette spor etter seg noe sted, slik litt for mange plater, særlig på ACT-etiketten har en tendens til å gjøre.

Jan Granlie

Serena Fisseau (v, body perc), Vincent Peirani (acc, wurlitzer, plastic bags, music box, v)

Skriv et svar