Shakai er visstnok et japansk ord som betyr «offentlighet» eller «samfunn». Men Shakai er også et norsk band som i 2016 var med på turneen «Framtida i norsk jazz», e turné arrangert av tre av de norske jazzsentraene.
Bandet består av bassisten Eline Rafteseth, gitaristen Sondre Berg Abarhamsen, vokalisten Gabriela Garrubo, trompeteren Tancred Heyerdahl Husø og trommeslageren Martin Wright Thorsen.
Etter å ha hørt gjennom platen noen ganger, sitter jeg igjen med en litt merkelig følelse. Jeg får n oen assosiasjoner til den progressive musikken fra de britiske øyer fra 60- og 70-tallet. Band som Soft Machine og Traffic lurer litt i bakhodet, samtidig som de er moderne i uttrykket, særlig der hvor Heyerdahl Husø bidrar med ekspressivt spill. I tillegg får jeg en slags følelse av noen av de banda som kom ut på det belgske selskapet Crammed Disc og Les Disques du Crépuscule på 80-tallet, med Mathilde Santing, og Bel Canto som et par referansepunkter.
Jeg må innrømme at det tok litt tid før platen virkelig fant veien inn til meg. Jeg følte at det var ett eller annet med lyden som var litt ullen, men da jeg oppdaget at det var Jørgen Træen som hadde styrt spakene og vært medprodusent, så forsto jeg hva det hele gikk ut på. Dette er jo akkurat den lyden man har ønsket å få fram med bandet. Og for en som lytter mye til finslepne opptak a la ECM, er det klart at dette blir noe helt annet.
Men etter å ha forsonet meg med lyden, så vokste platen betraktelig. Dette er muligens en del av den nye «Bergens-bølgen». Jeg vet ikke. Men det er gjennomtenkt musikk, som ligger i et slags skjæringspunkt mellom progrock og jazz, men som samtidig her det litt særegne norske over seg. Og Gabriela Garrubos vokal er klar som en sommerdag på høgfjellet, og som gir platen et særpreg, sammen med et velorganistert band som har en felles idé om hvor de vil med musikken. Og så dukker plutselig den indinsk/britiske vokalisen Sheila Chandra opp i bakhodet som en litt fjern referanse, spesielt til Garrubos vokal. Hør for eksempel på fjerdesporet, «’til tomorrow» og femtesporet «Let Them», og du vil kjenne igjen flere av referansene.
Gi Shakai en sjanse. Og spill platen flere ganger, så vil den åpne opp nye rom i deg, som kanskje har vært lukket i lang tid.
Jan Granlie
Eline Rafteseth (b), Sondre Berg Abarhamsen (g), Gabriela Garrubo (v), Tancred Heyerdahl Husø (tp), Martin Wright Thorsen (dr)
Support for kvelden blir ShakaiShakai kommer fra japansk og betyr «offentlighet» eller «samfunn.»Shakais musikk er leken, fylt med humor, utfordrende og noen ganger veldig seriøs. Med utallige referanser, ulike og sterke meninger er bandets musikalske uttrykk i konstant utvikling. Selv om de har fått tilbakemeldinger på at musikken kan virke sprikende og nærmest "schizofren," velger kvintetten å se på den som en pose med Skittles. Blandede drops. Noe for enhver smak.
Posted by Hulen on 10. november 2017
