Den britiske trioen Sharkey har sin base i Leeds, og ledes av gitaristen Chris Sharkey, som mange vil kjenne fra den utmerkede trioen TrioVD, som bemerket seg kraftig en periode for noen år siden. Ved siden av Sharkey består den trioen han nå er opptatt med, av bassisten Andy Champion, som i flere år har turnert i forskjellige sammenhenger på de britiske øyer og i Europa, blant annet med Bob Mintzer, Tim Garland, Jason Yarde og Andy Sheppard, og trommeslageren Joost Hendrickx, som er bosatt i London og som er medlem av musikerkollektivet Kefaya. Han spiller med flere band på de britiske øyer, samtidig som han samarbeider med dansekompaniet International Arts Collective.
Og sammen har de laget «Night School», en plate som inneholder ett langt strekk som pågår i over 53 minutter, og hvor dronemusikken er et vtig element.
Vi kan kjenne igjen sekvenser fra TrioVD i måten Sharkey improviserer på, men det er nok ikke det viktigste på denne platen. Her er det den felles ideen om å lage en plate hvor det elektroniske i lydbildet, og det «svevende» i en slags «lydskulptur» er det viktigste. Og når man lytter til innspillingen med åpne ører og lukkede øyne, er det mange spennende historier som dukker opp i bakhodet.
Jeg føler at vi er ute i et tåkelagt landskap hvor skogen er tett og det er mye kratt, torner og trær som har falt ned, som gjør det vanskelig fremkommelig. Innimellom føler jeg at man er på flukt fra ett eller annet6 grusomt som jakter oss gjennom skogen, og vi er slett ikke sikre på at vi vil overleve denne flukten. Det er som en krimserie på film. Men vi vet ikke hvem som jager oss.
Kanskje har musikerne tenkt helt annerledes, for på coveret er det avbildet en hvithai i ferd med å komme opp av havet som står i flammer, og i innercoveret er et sitat fra Sharkey som sier: «I can’t remember exactly when my old school burnt down, but I can tell you I was there».
Musikken er, som nevnt, temmelig dronete, hvor Sharkeys gitar hele veien fører oss gjennom landskapet, godt assistert av en el.bass som ligger litt bak i lydbildet og gjennomgående litt «truende» trommer. På mange måter føler jeg at Sharkey med denne trioen har funnet sin plass i det britiske musikklivet, og at det er i dette landskapet han aller helst ønsker å være. Så kan man gjerne sammenligne han med for eksempel den norske gitaristen Stian Westerhus sin måte å spille på, en musiker som har noe av den samme studiebakgrunn som Sharkey fra England, uten at de på noen måte kan regnes som tvillingbrødre. Men det er noe med hvordan de utformer spillet, med lange toner som tar oss med inn i et slags eventyrlandskap og som forteller oss historier. Og med Champions dunkle bass og Hendrickx mørke trommespill, er dette blitt en spennende plate man skal bruke lang tid på å komme helt inn i.
Jan Granlie
Chris Sharkey (g), Andy Champion (b), Joost Hendrickx (dr)
