Bandet med det merkelige navnet og den enda merkeligere platetittelen har sitt utspring fra jazzutdanningen ved universitetet i Stavanger. De er i utgangspunktet en kvartett, men under Maijazz-festivalen i fjor, hadde de invitert med saksofonisten André Roligheten og trompeteren Hayden Powell som gjester. Det viste seg å bli en av festivalens store positive overraskelser det året.
Nå, ganske nøyaktig ett år etter, er de ute med sin debutplate, selvsagt med de to gode hjelperne, og vi får ni låter komponert av vokalisten Signe Irene Stangborli Time eller pianisten Øyvind Gjelsten Dale, som er sønn til saksofonisten Olav Dale, som dessverre gikk bort altfor tidlig, og som flere år ledet Bergen Big Band og en rekke andre interessante band i Bergensområdet.
I tillegg består bandet av bassist Fredrik Luhr Dietrichson og trommeslager Raymond Storaunet Lavik, alle fire, unge musikere som vi kan vente oss mye av i årene som kommer.
Både Time og Gjelsten Dale er strålende komponister! De skriver musikk som passer perfekt for kvartetten, og som blir enda bedre med de to gjestene, som begge er veldig forskjellige i spillestil, men som passer perfekt inn i dette konseptet. Det som ofte skjer med slike debuterende band, er at musikken har en tendens til å bli litt for lik fra låt til låt, noe jeg ikke synes er tilfellet her. Hør bare på den fine «Bonding with my brain» av Time, og sammenlign gjerne med Dales «Ravelblues», så forstår du hva jeg mener.
Hayden Powell er den mest rendyrkede teknikeren blant de to, og den med «renest» og mest «flink» trompetstemme, mens Roligheten har tatt farge av alle de frittgående banda han har spilt med de senere årene.
Til sammen er dette blitt et flott ensemble, hvor komposisjonene ofte minner om norske folkemelodier eller barnesanger som vris og vrenges på til det ugjenkjennelige. Times vokal er ofte ordløs, hun har en ren og fin stemme som spenner over et stort område og det er tydelig at dette er et band hun brenner for.
Bassisten Luhr Dietrichson kjenner vi bra trioen Moskus, og han har en litt tung og fin lyd i bassen. Han er en eminent kompmusiker, og der han slipper til som solist, leverer han hele veien strålende spill. Trommeslageren Storaunet Lavik er den i bandet som holder seg mest i bakgrunnen. Men det er helt ok. Det er ingen grunn til at han skal «brøyte seg veg» å gjøre mer enn det han gjør her.
Og i spissen finner vi de to gjestene som er med på å tilføre kvartetten tyngde og erfaring.
Dette er rett og slett blitt nok et bevis på at den jobben som gjøres i jazzutdanningen i Stavanger er rett vei å gå. Og det blir spennende å følge dette, og andre band fra regionen i fortsettelsen. For jeg vet det er mange, unge musikere som banker på for å slippe ut i det fri.
Jan Granlie
Signe Irene Stangborli Time (v), Øyvind Gjelsten Dale (p), Fredrik Luhr Dietrichson (b), Raymond Storaunet Lavik (dr), Hayden Powell (tp), André Roligheten (ss, ts, bcl)
