Forfatteren, poeten og journalisten Per Sivle ble født den 6. april 1857 i Flåm i Sogn og Fjardane (nå Vestland fylke) og døde den 6. september 1904 i daværende Kristiania (nå Oslo). Han vokste opp ved Stalheim i Voss kommune, og hans forfatterskap var folkelig, og hadde et tydelig politisk og nasjonalt innhold. Best kjent for det norske folk er han nok for diktene «Den fyrste song» og «Vesle lerka» og verkene Berre ein hund og Vossastubbar.
Etter at det Stavanger-baserte bandet Significant Time spilte på Vossa Jazz i 2017 fikk vokalisten Signe Irene Time (ser du sammenhengen med bandnavnet?), pianisten Øyvind Dale (sønn av en av Vossabygdas store, musikalske sønner, saksofonisten Olav Dale), bassisten Fredrik Luhr Dietrichson (som mange vil kjenne fra trioen Moskus) og trommeslageren Raymond Storaunet Lavik (som vi har hørt med Bjergsted Jazz Ensemble og Simen Kiil Halvorsen), ideen om å lage nye melodier til noen av Per Sivles tekster fra Vossastubbar. Dette er en samling korte, humoristiske tekster og småstykker som friskt og ekte gjengir allmen naiv tenkemåte og adferd.
Og det er en modig reise Time og de andre musikerne har begitt seg ut på. I tillegg til kvartetten har de fått med accordionisten Ida Løvli Hidle og gitaristen Marius Klovning i åtte tolkninger som jeg er overbevist om at vil sette spor etter seg og, ikke minst, sette Sivle i ett nytt lys for ettertiden. Samtidig er jeg overbevist om at flere av de selverklærte «Sivle-ekspertene» vil få en del å tenke på når de hører disse tolkningene. «Verket» skal fremføres på Vossa Jazz, midt i Sivle-land, under årets festival, og det skal bli spennende å se reaksjonene på denne framføringen.
Og de starter med «Vetle-Raurn» i et helt nytt musikalsk bilde, som er eksperimentelt, spennende og interessant. Og herfra og fram til og med det nest siste sporet, «Matamaoltid», får vi ytterst spennende melodier og arrangementer, hvor de fire i Significant Time bringer Sivle inn i en ytterst spennende og ny sammenheng. Time har en spennende stemme, som både når hun synger ordløst og i fremføringen av Sivles tekster makter å ta forfatterens humor på alvor, fremheve dem og gjøre dem til noe nytt, selv om man kan høre at hun ikke kommer fra Voss, men fra Stavanger, og at dialekten ikke hele tiden fungerer like godt. Luhr Dietrichsons bass-spill er tungt og deilig, og sammen med Dales utmerkede pianospill fremheves både musikken og tekstene på en fin måte. Og bak fungerer Storaunet Laviks fine trommespill perfekt inn i sammenhengen.
Og det er en svært god idé å ha med Løvli og Klovning, som begge er med på å løfte lydbildet på en utmerket måte med deilige solier og fint ensemblespill.
I den siste låta, den vestlandske «nasjonalskatten» «Den fyrste song» tar bandet en stor sjanse med å servere teksten med en helt ny melodi. Og det er modig. Og jeg er sikker på at en del vil reagere på at man gjør dette. For den nye melodien, som i likhet med alle melodiene er skrevet av Time, utfordrer vårt forhold til «nasjonalskatten» siden den sitter så grunnfast i hver eneste nordmanns hjerter – i alle fall hos de som har passert 30 – 35 år – at dette lett kunne blitt et stort «hull» for platen. Men hvis man klarer å fjerne den kjente melodien fra bakhodet, en vakker melodi som i sin tid ble skrevet av Lars Søraas, og kun konsentrerer seg om Times melodi, teksten som de fleste av oss kan i alle fall deler av, arrangementet, den nye vokalen og bandet, så oppdager man (kanskje) nye og spennende deler og innfallsvinkler til Sivles tekst.
Jeg synes platen «Vossastubbar» er blitt et ytterst friskt pust i den kreative delen av den nyere, norske jazzen. Time har skrevet spennende melodier, og musikerne i bandet gjør en strålende innsats i å bringe Sivles tekster inn i den nyere delen av den norske jazzen. Og jeg gleder meg til å høre bandet fremføre Vossastubbar på Vossa Jazz.
Jan Granlie
Signe Irene Time (v), Øyvind Dale (p), Fredrik Luhr Dietrichson (b), Raymond Storaunet Løvik (dr), Ida Løvli Hildre (acc), Marius Klovning (g)
