Det er noen land i Europa som har en relativt ukjent, men høyst oppegående frijazzscene, som vi aldri har tiltenkt landet. Portugal er kanskje det landet som har overrasket oss mest innenfor denne musikken, hvor musikerne Jorge Nuno (gitar) og Jono Paulo Entrezede (trommer) holder til.

På denne langspilleren, med fire spor («Track 1», «Track 2», «Track 3» og «Track 4»), har de fått med vennene Tiego Sausa (keyboards) og Hernani Faustino (elbass), og fra start til mål er dette fritt improvisert elektronisk og relativt rocka impromusikk som inviterer til headbanging og hopping opp og ned med et skvulpende ølglass i hendene.

Riktignok tar de det ned i starten av «Track 2», så vi får tid til å bestille en ny øl og roe nervene en smule. Her finner vi også det kanskje fineste sporet på platen, hvor keyboards og gitar spinner fint rundt noen akkorder og man kan finne et slags tema. Her bygges låta fint opp, og etter hvert nærmer man seg igjen det rocka og frittgående, men hele tiden med et steady og solid rockegroove fra trommeslageren Entrezede.

I tredjesporet, er man igjen tilbake i det frittgående, og det er spennende å høre hvordan de fire kommuniserer. Jeg har en mistanke om at de har bilder av Jimi Hendrix på veggene i øvingsrommet, for mye av dette kan man kanskje tenke seg at salige Hendrix hadde holdt på med om han hadde levd i dag.

Sistesporet minner mer om en slags jam session, noe mye av denne musikken gjør. Her er ikke mye lagt på forhånd, men med den tette kommunikasjon som må ha vært mellom de fire musikerne i studio, så blir dette faktisk svært så hørverdig.

Selvsagt skulle man ha hørt dette bandet live, gjerne i en litt mørk kjeller i Lisboa eller Porto, hvor ølet skvulper, håret er langt, headbangingen på sitt beste, og hvor svetten renner ned av veggene.

Jan Granlie

Jorge Nuno (g), Jono Paulo Entrezede (dr), Tiego Sausa (keys) og Hernani Faustino (b)