I Gapet er et bestillingsverk spilt inn live på Victoria Nasjonal Jazzscene i Oslo 29. november 2022. OJKOS (Orchestra for Jazz Composers in Oslo) er et samtidsjazzorkester med musikere som ønsker å utforske sitt musikalske vokabular i et stort ensemble. Bestillingsverket er inspirert av kunsten til den norske maleren Anna-Eva Bergman. Gjennom å studere Bergmans arbeider – hennes teknikker, kunstneriske tilnærming og inspirasjoner, har saksofonisten og fløytisten Sigrid Aftret søkt å tilpasse dem til musikken. «Dette har påvirket komponeringsprosessen ved å endre mine metoder og fokuspunkter, og jeg har hatt som mål å forme en overliggende atmosfære som trekker meg inn i en verden som ligner den i Bergmans malerier», sier i omtalen av platen på Bandcamp.
I sommer fikk Aftret Sparebank 1 SMN JazZtipendiat 2024/25 under Moldejazz. Dette er en pris som tildeles en ung musiker og komponist som juryen mener trenger oppmerksomhet, og som skal fremføre et eget verk sammen med Trondheim jazzorkester neste år. Aftret har jobbet med å utforske polyrytmikk for å skape rytmiske dimensjoner som tar del i en større enhet. Hun har jobbet innenfor disse parameterne i sin egen kvintett og for større ensembler, og har over tid utviklet en sterk og egenartet signatur med inspirasjon fra musikere som Anna Webber og Henry Threadgill.
På I gapet, en tittel som kan romme mye forskjellig, har hun skrevet seks komposisjoner for det eksperimentelle, unge «storbandet» OJKOS, og de starter med «Portal», hvor det samtidsmusikalske og spennende trer tydelig fram allerede fra start. En slags «call and reponse» mellom de «lyse» instrumentene og de «dype», før Tina Lægreid Olsens bassklarinett kommer inn med relativt rått spill, selv om låten på mange måter endrer litt struktur i denne sekvensen. Og klarinettspillet er spennende. Etter hvert kommer fløyter inn mens den maskuline brass-seksjonen ligger mer «på lur». Og allerede her legger vi godt merke til Aftrets fine egenskaper som komponist, og at OJKOS er en utmerket arena for hennes eksperimenter. Etter hvert bretter bandet seg ut ved at brassinstrumentene viser seg bedre fram, og vi tas inn i et spennende «storband»-landskap som ligger temmelig langt unna de konvensjonelle storbandene.
Låtene går, mer eller mindre, i hverandre, slik at dette blir et helhetlig verk. Og etter åpningen får vi «Delux Caps», med fint trompetspill av Lyder Øveraas Røed (eller Tancred Heyerdahl Husø). Han har en litt «trang» tone i de høyere toneleiene, som fungerer fint her, med det tyngre «skytset» i bakgrunnen. Og han gjør noe eget ut av å spille «langt der oppe», hvor vi i den eldre garde, nesten har problemer med å høre, før de glir over i Aftrets myke saksofon i I gapet og lysende sølv». Samtidig som lyden hennes i saksofonen er «myk» har den også skarpe kanter som kommer fram etter hvert i soloen med det relativt «tunge» bandet i bakgrunnen. Men det endrer seg når en av de tre trombonene kommer inn og overtar solistrollen. Deretter får vi Gravure sur Bois» som innledes med Knut Kvifte Nesheims trommer (han som skrev verket Graosido for OJKOS tidligere. Dette er en relativt neddempet og (sikkert) litt komplisert låt for musikerne, da det må være mye telling for å få dette til å fungere. Men denne gjengen av dyktige, unge musikere fikser det med bravur. Vakkert!
Så følger «Miroir et une lune Argentée» med Aftrets altfløyte og Evelien Vaneysendeyks harpe i starten. Nok en relativt avansert ballade, hvor de dyktige musikerne får vist seg fint fram bak det spennende fløytespillet, før de avrunder med «Dalande farger og gjenklang», hvor gitaristen Arne Martin Nubo starter fint, sammen med Aleksander Hoholms fine bass-spill og Kvites trommer. Låten utvikler seg til en fin avslutning hvor musikerne «drodler» rundt temaet, tar det til høyre og venstre og opp og ned, med fløytene som hovedingrediens i en naturlig sekvens før det hele brer seg ut igjen i hele bandet.
Jeg synes det er spennende at fløytene og trombonene får såpass stor plass i dette «verket». Aftret har skrevet litt kompliserte komposisjoner. Men med OJKOS i ryggen blir dette en utmerket utgivelse som befinner seg i den «moderne» og litt eksperimentelle delen av «storbandjazzen», hvor OJKOS gjerne befinner seg.
Jeg får lyst til å se flere av bildene til Anna-Eva Bergman etter å ha hørt Aftret og OJKOS tolkninger av bildene. Og jeg gleder meg til å høre Aftrets komposisjoner sammen med Trondheim jazzorkester ved neste Moldejazz.
Jan Granlie
Sigrid Aftret (tenor saxophone, flute, alto flute), Alessandra Rombolá (flutes), Camilla Hole (soprano saxophone), Maria Dybbroe (alto saxophone), Tina Lægreid Olsen (clarinet, bass clarinet), Tancred Heyerdahl Husø (trumpet), Lyder Øvreås Røed (trumpet), Magnus Murphy Joelson (trombone), Johannes Fosse Solvang (trombone), Andreas Rotevatn (trombone), Magnus Løvseth (tuba), Arne Martin Nubo (guitar), Evelien Vaneysendeyk (harp), Aleksander Hoholm (bass), Knut Kvifte Nesheim (drums)
