Den danske pianisten Jakob Davidsen, har i flere år vært en av landets mest kreative improvisatører innenfor det litt utvidede jazzbegrepet. Han har gjort en viss suksess med sitt Kammerat Orkester, og hans Silence Trio fikk mye god omtale for sitt forrige album.
Nå er de ute med «2», og i trioen har Davidsen alliert seg med de to eksperimentelle vokalistene Sissel Vera Pettersen og Randi Pontoppidan. Pettersen, som har bodd en rekke år i København, men som nå har flyttet hjem til Trondheim og har overtatt rollen som leder for Trondheim Voices, er en anerkjent vokalist og saksofonist innenfor denne type musikk, mens Pontoppidan er en av Danmarks ledende vokalister i skjæringspunktet mellom jazz og samtidsmusikk.
På platen får vi ni «strekk», som alle får et slags kirkelig preg for denne lytteren. De to stemmene er samkjørte og oppholder seg helt i ytterkantene av harmoniene, noe som gjør at man som lytter blir sittende med ørene på stilk og følge nøye med. Under disse ordløse stemmene legger Davidsen sitt pianospill som var han en av stemmene.
Musikken befinner seg, stort sett, i det eksperimentelle landskapet, men vi får også noen lyriske passasjer som er utsøkt vakre, som starten på andresporet, «Falling apart».
Men selv om dette er eksperimentelt, så er det gjennomgående en nordisk stemning i det, som fascinerer, og jeg tenker umiddelbart på noe av det jeg har hørt Trondheim Voices har gjort de senere årene.
Etter hvert som platen skrider framover, får vi en liten stemningsendring i musikken. Man går litt vekk fra det som jeg tidligere kalte «kirkelig», og man beveger seg nærmere den nyere jazzen og det samtidsmusikalske. De to stemmene passer perfekt til hverandre, og sammen med pianostemmen, blir dette en lydopplevelse av de sjeldne.
De to vokalistene og pianisten lytter intenst til hverandre og gir hverandre god plass, alle bidrar med kreative og fine innspill, og vi får en ytterst sammenvevd musikkopplevelse.
Silent Trio har et manifest som lyder: 1) Wait. Let the sound manifest itself. 2) Accept the sound or the timbre. Accept any sound produced by yourself or your fellow musicians. Do not force the movement, but let it unfold naturally or leave it as it is. 3) The whole. Always keep totality as a top focus. 4) Everything is possible. Nothing is wrong. The elements beauty/ugliness, style/non-style, error/perfectionism, and movement/standstill are all welcome.
Dette er et manifest alle som utdanner seg innenfor improvisert musikk bør innprentes fra første dag i studiene. For skal man lage ny, kreativ musikk, er dette noe av det viktigste for ikke å havne i samlebunken hvor det finnes så uendelig mange andre musikere.
Silent Trios andre plate er blitt et studium i stemmebruk med piano. Og det er et studium i kommunikasjon, som mange andre musikere har mye å lære av.
Jan Granlie
Sissel Vera Pettersen (v), Randi Pontoppidan (v), Jakob Davidsen (p)
