Den russiske pianisten Simon Nabatov hørte jeg første gangen i en katakombe i Nevers i Frankrike, for noen år siden. Da holdt han solokonsert, og imponerte kraftig med kreativt, lyrisk og spennende spill.
På sin nyeste langspiller samarbeider han med bassisten Mark Dresser. Han kommer opprinnelig fra Los Angeles, og har samarbeid med bl.a. Anthony Braxton, Ray Anderson, Tim Berne, Anthony Davis, John Zorn og mange andre på sin CV.
Sammen møttes de på den lille, intime klubben The Loft i Köln, for å utforske noen ideer, og kanskje få det ut på plate etter hvert.
Innspillingen ble gjort den 31. mai i 2013, og den ivrigste av alle portugisere, Pedro Costa, har nå fått resultatet av samarbeidet ut på sitt selskap Clean Feed.
Vi får seks strekk, som alle er fritt improviserte, og som inneholder de fleste stemninger man kan ønske av et slikt samarbeid.
«Projections» er faktisk første gang disse to dokumenterer musikken de gjør sammen. De har kjent hverandre i nærmere 30 år, men dette er altså første gang de har fått noe ned på tape.
Nabatov ligger nær det samtidsmusikalske i sitt spill, samtidig som det er mye Cecil Taylor i det han gjør. Hans røtter fra Russland kan også høres i måten han fraserer på, og hvordan hans frie spill utvikler seg. Dresser en en solid bassist, som ligger i toppsjiktet innenfor det fritt improviserte bass-spillet. Spesielt liker jeg hans spill når han plukker fram buen, og kombinerer den med fingerspill, som i tredjelåta «Aria Attack».
Det er tydelig at dette er to musikere som har hørt mye på hverandre opp gjennom årene. Kommunikasjonen er nærmest perfekt, og de to samtaler på en behagelig måte.
Köln har vært Nabatovs hjemby i mange år, og sammen med en del andre musikere, har han vært med på å gjøre byen til en fin smeltedigel for gode jazzideer. Med klubber som The Loft og Stadtgarten er byen et sentrum for improvisert musikk i denne delen av Tyskland, og det blomstrer med interessante musikere i nabolaget.
Et fint resultat av denne kreativiteten er denne innspillingen. Ikke «enkel» musikk på noen måte, men setter man seg ned og konsentrerer seg om hva som foregår mellom piano og bass her, så vil man få mange fine stunder.
Jan Granlie
Simon Nabatov (p), Mark Dresser (b)
