Det sies at kvintettformatet er den russiske pianisten Simon Nabatovs favrittformat når det skal utøves god musikk. Etter platene «Master and Margarita», «Roundup» og «Readings» med amerikanske og europeiske musikere, har han denne gangen valgt blant de beste innenfor faget blant New Yorks mange musikere. Han har samlet saksofonisten Tony Malaby, gitaristen Brandon Seabrook, bassisten Michael Formanek og trommeslageren Gerald Cleaver i studio i Brooklyn, hvor de innhentede musikerne har hatt kort reiseavstand, til denne sessionen, og vi får sju komposisjoner av Nabatov.
Simon Nabatov er født den 11. januar 1959 i Moskva. Hans far, Leon, var profesjonell pianist og kordirigent. Simon begynte å spille piano allerede da han var tre år, og skrev sin første komposisjon da han var seks. Han fattet beslutningen om å bli en hardtarbeidende jazzmusiker etter å ha vært på konsert med Duke Ellington i Moskva i 1971, og derfra og fram til i dag, har han vært en svært hardtarbeidende pianist og komponist, som i 1980 flyttet over «dammen» for å studere ved Julliard. Her fikk han øyne og ører opp for avant-garde-musikken, etter å ha spilt med avant-garde-danseren Kazuo Ohno under en forestilling i 1981.
Etter det har han utgitt en haug med plater, med musikere som Michael Moore, Nils Wogram, Phil Minton, Mark Helias, Barry Altschul, Tom Rainey, Herb Robertson, Mark Feldman, Drew Gress, Han Bennink, Ernst Reijseger, Rudi Mahall. Mark Dresser, Akira Sakata og mange flere, husker jeg best møtet med han på en festival i Frankrike, hvor han spilte solopiano inne i en slags katakombe. En konsert som satte varige spor i en relativ ung, norsk sjel.
Sammen med sine amerikanske venner har han laget en plate med musikk som man skal sette seg ned og lytte nøye til. De sju komposisjonene er ingen enkel sak å komme seg gjennom, hvis man ikke forsøker å komme «inn i» hva som foregår. Mest publikumsvennlig er kanskje tredjesporet «Rickety», med en morsom rytmisk figur som musikerne får testet seg i.
Alle musikerne bidrar positivt til å gjøre platen spennende, kreativ og variert. Malaby er en saksofonist som aldri gir ved dørene. Ofte kan spillet hans virke litt innadvendt, men gir du han tid, så åpner det seg opp. Seabrook er en gitarist som ikke fremhever seg selv særlig mye på denne innspillingen. Han er der, og bidrar med innspill der han føler det er riktig, mens Formaneks bass alltid er på pletten der han skal. Og bak det hele rettleder den utmerkede trommeslageren Gerald Cleaver de andre med små dytt og innspill som får alle til å bidra positivt. Og i front troner Nabatov med sine finurlige komposisjoner, som altså er litt innadvendte og litt krevende å komme inn i.
Men det er noe av det som gjør det spennende med slik musikk. Dess flere ganger man hører disse komposisjonene, dess lenger inn i musikken kommer man, så det blir aldri kjedelig å lytte til.
Jan Granlie
Simon Nabatov (p), Tony Malaby (ts, ss), Brandon Seabrook (g), Michael Formanek (b), Gerald Cleaver (dr)
