Det er noen plateselskap som er mer kreative enn andre i utformingen av platecover. Det tyske selskapet Umlaut Records er ett av disse.
Platen, som dessverre har blitt liggende i bunken litt for lenge, kom i en spesiallaget konvolutt i stedet for sedvanlig cover. Inne i konvolutten fant man i tillegg til CDen, presseskriv, et par bilder av noen fløyter, et noteark og et «innercover» med bilder av musikerne.
På utsiden av coveret står kun navnene på de medvirkende, samt tittel på platen, plateselskap og nummer. Å få en slik innpakning på en plate gjør meg umiddelbart litt skeptisk. Jeg tenker at her er det noen som pakker inn musikken for å gjøre en, kanskje, lite spennende innspilling, litt mer spennende på grunn av emballasjen.
Når man leser det vedlagte presseskrivet, får man vite at platen inneholder kun ett spor, som blir spilt av et større ensemble. Musikerne hadde fått utdelt en melodi (sikkert den på det medfølgende notearket), så var det deres jobb å utvikle melodien til noe mer. Det vil si at temposkifter, instrumentasjon, harmonier, pauser og alt det andre som hører til på en fritt improvisert plate, måtte skapes der og da av musikerne.
De helt egenartede fløytene som er avbildet, blir også benyttet på platen, som viktige elementer, og er laget av Klaus Grunwald, og sammen med dem får vi et ensemble bestående av klarinetter, saksofoner, en trompet, en trombone, en tuba, en fiolin, et harmonium, et trommesett, en melodika, glass og vokaleffekter.
Jeg vil hevde at denne musikken befinner seg et godt stykke innenfor det samtidsmusikalske, og ikke så mye innenfor den konvensjonelle jazzen. Det er mye improvisasjon, men tonebildet og instrumenteringen gjør hele opplevelsen til noe man må inn i de samtidsmusikalske konsertsalene for å høre.
Men med bakgrunn av at mesteparten av musikken vi får servert er totalt fritt improvisert, så er det fascinerende å følge med på og høre.
Simon Rummel, som er leder for ensemblet, spiller selv melodika og glass. Og det er han som har skrevet melodien. Og det må være tilfredsstillende for en komponist å høre hvordan en gjeng musikere «leker» seg rundt hans komposisjon, og aldri havner «på utsiden» av det tenkte.
Vi møter en rekke svært dyktige improvisatører, som alle leverer en imponerende innsats, og oppi det hele, legger jeg spesielt merke til tubaist Carl Ludwig Hübsch, som hele tiden er med å forme improvisasjonene med spennende spill.
«Im Meer – offshore» er blitt en spennende plate innenfor det samtidsmusikalske, som ikke vil bli spilt i heimen hver dag, men som står der, og vil bli plukket fram når jeg får behov for noe helt annet enn det jeg vanligvis bruker tiden på.
Jan Granlie
Lucia Mense (fl), Joris Rühl (cl), Georg Wissel (as, cl), Udo Moll (tp), Matthias Muche (tb), Carl Ludwig Hübsch (tuba), Radek Stawarz (vio), Oxana Omelchuk (harm), Ketonge (v, eff), Michael Griener (dr), Simon Rummel (mel, gl)
