Den danske vokalisten Sinne Eeg har de senere årene markert seg som en av de største, danske jazznavn utenfor hjemlandet. De senere årene har hun gjort stor suksess i USA, noe som har ført til at hun nesten opptrer mer «over there» enn hjemme.
På sin nye innspilling, kan man også merke at hun har fått et navn i USA. For på «Dreams» er det bare hun og pianisten Jacob Christoffersen som kommer fra Danmark, mens resten av bandet holder til i USA. På gitar har hun med Larry Koonse, på bass Scott Colley og på trommer Joey Baron, som også spiller med den danske gitaristen Jacob Bro på hans seneste ECM-innspilling.
Innspillingen er gjort i Brooklyn, New York, uten at musikken er preget av «Brooklyn»-bølgen, som har fått en viss oppmerksomhet her på salt-peanuts.eu. For på «Dreams» følger Eeg sin gamle suksessoppskrift med å gjøre musikk som ligger innenfor eller tett opptil standardsettlistene, kjente jazzvokalister har holdt seg innenfor siden 30-tallet. Men det fine med «Dreams» er at Eeg har gjort flere av låtene selv, og av de 10 låtene vi her får servert er kun fire standarder fra Cole Porter («What Is This Thing Called Love» og «Anything Goes»), Richard Rodgers og Lorenz Hart («Falling In Love With Love») og De Paul, Johnston og Rayes «I’ll Remember April». Resten har Eeg en lang finger med i selv.
Det man først legger merke til på denne innspillingen, er faktisk de låtene Eeg har skrevet selv, enten alene eller sammen med en medsammensvoren. I tillegg synger hun avslappet og fint engelsk, uten at det er mulig å høre at hun er dansk. Låtfordelingen er fint sammensatt, med fine ballader, som Eegs egen «Love Song», som et av høydepunktene med fint gitarspill fra Koonse.
Og det at hun gjør såpass mange låter som man ikke har hørt hundrevis av versjoner av tidligere, gjør platen mer enn hørbar.
Eegs stemme passer perfekt til denne type jazzmusikk, og selv om man kan høre en rekke av heltinnene fra 50- og 60-tallet i måten hennes å frasere på og synge på, så gjør hun dette relativt originalt. Og når hun for eksempel tar for seg «What Is This Thing Called Love», så gjør hun den på sin egen måte. Og med denne gjengen med musikanter til å støtte opp i studio, så må det nesten bli bra.
Dette er, etter min mening, den beste og mest gjennomførte innspillingen til Sinne Eeg til nå. Og jeg er glad for at hun ikke kun benytter seg av amerikanske musikere, men at hun fremdeles holder på den utmerkede pianisten Jacob Christoffersen, for han har en helt egen evne til å få musikken og Eeg til å swinge, nesten grenseløst.
Jan Granlie
Sinne Eeg (v), Jacob Christoffersen (p), Lerry Koonse (g), Scatt Colley (b), Joey Baron (dr), Warny Mandrup (v), Lasse Nilsson (v), Jenny Nilsson (v)
