Pianisten Svein Olav Herstad kommer fra Haugesund, på sørvestlandet i Norge. Han har i mange år vært en pianist som har befunnet seg tidvis under radaren, men hver gang han dukker opp, enten på konsert eller med plate, så får han en del positiv oppmerksomhet, før han igjen trekker seg litt tilbake fra rampelyset.
Med seg i trioen har han bassisten Magne Thormodsæter, som opprinnelig kommer fra Molde, men som har gjort bergenser av seg, og trommeslageren Håkon Mjåset Johansen, som er og blir fra Trondheim.
Trioen har eksistert i 12 år, og tidligere har de gjort to plater sammen, «Inventio» (2006) og «Live in Cape Town» (2010). I tillegg har de også laget den strålende innspillingen «Live at Haugesund International Jazz Festival 2005» på Jazzaway med den amerikanske saksofonisten Sonny Simmons.
Musikken vi får servert på platen, er lyrisk og usigelig vakker. Herstads pianospill kan av og til nesten virke klassisk, og avstanden til helter som for eksempel Keith Jarrett og Bill Evans ligger ikke langt unna.
Det starter med den lyriske og fine «Through The Rain» av Thormodsæter, en tilstand disse tre musikerne vet alt om, siden de alle kommer fra den norske vestkysten. Den går over i balladen «One Day I’ll Fly Away», ført i pennen av Joe Sample og Will Jennings, som, om mulig er enda vakrere. Jeg har ikke lyst til å sammenligne trioen med noe vi tidligere har fått høre fra Tord Gustavsen Trio, men her er det nesten umulig å komme utenom. Her får vi strålende improvisasjoner fra Herstad, med fint basskomp, og med Mjåset Johansens trommer liggende langt bak i lydbildet, noe som fungerer svært fint.
Deretter følger George og Ira Gerswins fine «How Long Has This Been Going On», hvor favorittinnspillingen er med tenorsaksofonisten Bjarne Nerem, men som får sterk konkurranse her. Herstads lyriske pianospill imponerer. Han spinner fint rundt temaet og tilfører den kjente låte mange nye og fine egenskaper, og det hele virker så ufattelig enkelt. Her bidrar også Thormodsæter med en gjennomtenkt og fin bass-solo, og bak det hele får vi mange fine innspill fra Mjåset Johansen.
Deretter følger to komposisjoner av Herstad, «Ludde» og «Falck». Den første er en leken og fin ballade, hvor spillet er litt løsere enn på de foregående komposisjonene, og Mjåset Johansen trommespill er mer intenst. Her er også inspirasjonen til Jarrett påtagelig, uten at han på noen som helst måte skal mistenkes for å plagiere amerikaneren. Her bygger de låten fint opp, og den utvikler seg hele veien, både dynamisk og i intensitet, før de mot slutten tar det helt ned igjen, og de avslutter kun med trommene.
«Falck» befinner seg også i Jarrett-land, men jeg vil nesten påstå, at jeg får like mye ut av å høre Svein Olav Herstad Trio (SOHT), som en del av de senere trioplatene med Jarrett. Her møter vi tre musikere som er enige om hvor de skal, og låten er gjennomtenkt og gjennomspilt utallige ganger, før de legger den på platen. Og det er hele veien usigelig vakkert.
Så avslutter de med Hoagy Carmichaels «Skylark», som vi får i en vakker versjon, og med nok en fin bass-solo fra Thormodsæter, og et nydelig pianospill.
I de senere årene har det tyske plateselskapet ECM plukket opp en del norske musikere til sin stall, og hvorfor denne trioen ikke er innlemmet i det «gode» selskap, forstår jeg rett og slett ikke. For dette overgår det meste jeg har hørt fra ECM den senere tiden. Det er blitt en helstøpt og vakker balladeplate, til trøst og lindring, samtidig som den gir ro i sjela og ytterst fornøyde lyttere. Og de som mener noe annet, kan bare ta seg en bolle! For dette er mesterlig kunst fra tre strålende musikere, som både skriver fine låter, og som tolker eget og andres stoff på en nydelig måte.
Jan Granlie
Svein Olav Herstad (p), Magne Thormodsæter (b), Håkon Mjåset Johansen (dr)
