Første gang jeg traff og stiftet bekjentskap med pianisten, vokalisten, accordeonisten og komponisten Solfrid Molland var under innspillingen av Øystein Wingaard Wolfs første plate, «Møt meg på halvveien» i 1998, hvor hun var med som pianist. Etter det har hun medvirket på flere av Wolfs plater, pluss at hun har engasjert seg i flyktningenes situasjon i Norge, og strømningene i dagens Europa med et tonespråk i skjæringspunktet mellom norsk, arabisk og jødisk folkemusikk, sammen med vestlig klassisty musikk, det hele bundet sammen i et improviserende samspill, for å sitere presseskrivet til platen. Hun har engasjert seg mye i romfolkets situasjon i Oslo, og har laget samarbeidsprosjekter med utenandske gatemusikanter, pluss at hun har laget noen vakre plater på ege4n hånd. Vi i salt peanuts* anmeldte hennes plate, «Forvandling» (Kirkelig kulturverksted, 2016), en anmeldelse du kan lese HER.
På sin nye plate, «Håpets kappe», samarbeider hun fremdeles med trompeteren Haden Powell og bassisten Mats Eilertsen. I tillegg har hun med Daniel Lazar (fiolin) og Aziz Kossai (oud og vokal), og jeg føler hun fortsetter med den gode musikken fra den forrige innspillingen på en fin måte.
Vi får 10 låter hvor noe er gjort av Molland, på en har Ingvar Hovland skrevet teksten, noen tekster er gjort av Kirkelig kulturverksteds ideolog og leder, Erik Hillestad, en er gjort av Khalil Gibran hvor Hillestad har gjort en gjendiktning med musikk av Naijib Hankash, en med tekst av Aziz Kossai og Yosef Hadar til melodi av Moshe Dor, mens sistesporet, «Sang om fred» er med tekst av Lloyd Stone og Georgia Harkness og gjendiktet til norsk av Hillestad med musikk av Jean Sibelius.
Det er en viktig plate Molland og hennes musikalske venner har leget her. Jeg føler det hviler et ønske om fred mellom menneskene i alt som fremføres, enten det synges på norsk eller språk jeg ikke forstår. Jeg føler det dreier seg mye om medmenneskelig forståelse og fred i det budskapet Molland fremfører. Og hele veien har hun med seg et utsøkt tonefølge av musikere, som enten er mestre i improvisasjon fra jazzen, eller som har denne folkemusikken virkelig «inne», og vi legger spesielt merke til Daniel Lazars nydelige fiolinspill gjennom hele platen.
Kjenner ikke så godt til Molland som vokalist fra tidligere, bortsett fra på platen «Forvandling». Men på denne platen synes jeg stemmen kommer godt fram. Og selv om hun ikke er verdens beste vokalist, fungerer stemmen godt i denne sammenhengen. Hun synger på sin dialekt fra Haugesund på Søe-Vestlandet, som gjør vokalen naturlig og overhodet ikke tilgjort eller teatralsk. Og det er med på å gjøre innspillingen troverdig og ekte. Og hennes pianospill er, som alltid, fremragende. Og musikerne, og de relativt enkle arrangementene, er med på å gjøre dette til en plate man skal sette seg ned med, gjerne en søndag hvor man ikke skal rekke alt mulig annet, lene seg tilbake med tekstheftet, og la Mollands musikk og de fine tekstene komme til deg. Og gjør du det, så kan jeg love deg en fin søndag!
På baksiden av tekstheftet har hun valgt å sitere Karen Davies med ordene: «Vær stille og lytt … / jorda synger.» Bedre kan det ikke sies!
Jan Granlie
Solfrid Molland (v, p, acc, comp), Hayden Powell (tp), Mats Eilertsen (b), Daniel Lazar )vio), Aziz Kossai (v, oud)
