Kort tid etter at Stan Getz var tilbake i USA etter tre år i København, ble det et nytt gjensyn med ventiltrombonisten Bob Brookmeyer. Som tidligere får vi en flott kombinasjon av Getz og Brookmeyers coole spill.
Platen ble tidligere utgitt på Verve under samme tittel, og i bandet sitter pianisten Steve Kuhn, bassisten John Neves og trommeslageren Roy Haynes, og innspillingene er gjort i New York den 12. og 13. september 1961. Men i tillegg til den originale innspillingen, får vi også et helt radioopptak fra Birdland med Getz i kvartettformat med Kuhn og Haynes, men med Jimmy Garrison på bass. Her får vi Sonny Rollinslåta «Airegin», Gigi Gryce’ «Wildwood», Alec Wilders «Where Do You Go?», før de runder av med standarden «Autumn Leaves».
På originalplaten får tre låter gjort av Brookmeyer («åpningssporet «Minuet Circa», «Who Could Care» og «Thump, Thump, Thump»), de to standardlåtene «Nice Work If You Can Get It» og «A Nightingale Sang On Berkeley Street», pluss Buck Claytons «Love Jumped Out».
Førstelåta «Minuet Circa» er overraskende frampå, i alle fall til at det er Getz. Men det roer seg ned i vanlig coolspill på «Who Could Care», en nydelig ballade, hvor Getz virkelig føler seg på hjemmebane.
«Nice Work If You Can Get It» gjøres også på en leken og fin måte. Kombinasjonen mellom Brookmeyers vestkystaktige spill og Getz råcoole saksofonspill er fremragende, og kompet er hele tiden på tuppa. Spesielt synes jeg Haynes kommer svært godt fra det.
Brookmeyers «Thump, Thump, Thump» er en morsom cool-låt i litt hurtig tempo, hvor samspillet igjen sitter perfekt.
Og slik fortsetter det. «A Nightingale Sang On Berkeley Street» er så cool som det nesten er mulig å få denne låta, og «Love Jumped Out» sitter fint, og er en fin avslutning på originalplata.
Radioopptakene starter med «Airegin», og lyden blir straks mye dårligere. Vi får introduksjoner underveis, og alt er tatt rett fra radioopptaket. Den litt skrøpelige lyden forhindrer ikke at musikken som fremføres er strålende. Getz er virkelig i storform. Det samme er Steve Kuhn og Haynes, og det er lett å høre at Jimmy Garrison her har overtatt bassen. Han sparker solid fra allerede fra start.
Også på de andre bonussporene fungerer det musikalsk. Det er bare synd at dette ikke ble tatt opp på en skikkelig måte. Gamle radioopptak kan være av god kvalitet, men dessverre ikke her.
Men det skal ikke forhindre deg fra å sjekke ut denne plata. Her serveres strålende musikk fra start til mål, noe det amerikanske jazzmagasinet Down Beat visste å sette pris på, da de anmeldte den : Fem sjerner, og en av de viktigste innspillingene i 1961, ifølge anmelderen Ira Gitler.
Jan Granlie
Stan Getz (ts), Bob Brookmeyer (vtb), Steve Kuhn (p), John Neves (b), Jimmy Garrison (b), Roy Haynes (dr)
