Den danske trommeslageren/komponisten Stefan Pasborg vokste opp i et hus med ballettdansere, noe som tillot ham å ha et nært forhold til deres livsstil og forestillinger. En av hans første musikalske opplevelser var å se en fremføring av Igor Stravinskys legendariske ballett, «The Rite of Spring», fremført av Den Danske Kongelige Ballett. Opplevelsen satte seg dypt fast i Pasborgs sjel, og hans kjærlighet til Stravinskys arbeid har vart hele livet, noe som har manifestert seg i hans nye innspilling, «Ritual Dances». Og med Stravinsky godt plassert i ene beinet og gudfaren Alex Riel i det andre, var det helt naturlig at en bearbeiding av Stravinskys musikk med heftig trommespill i front, måtte komme en gang.
Pasborg har vært en viktig stemme i europeisk jazz- og improvisert musikk de siste to tiårene. Hans dynamiske trommespill, som en kan kjenne igjen blant 1000 trommeslagere, kombinert med hans musikalske og kunstneriske smak, har ført han inn i samarbeid med en rekke fantastiske musikere som Wadada Leo Smith, Tomasz Stańko og Miroslav Vitouš og mange andre. Men, kanskje aller best kjenner vi han fra triosamarbeidet med organisten Jeppe Tuxen og gitaristen Niklas Knudsen i den hardtsvingende trioen Ibrahim Electric.
Selv om komposisjonene Pasborg har laget er inspirert av Igor Stravisnskys «The Rite of Spring» og «The Firebird» ble sett på som revolusjonerende da de hadde premiere i Finland for en stund siden, har Igor Stravinskys musikk inspirert lyttere i generasjoner, og man er blitt vant til at musikken blir «tuklet» med. Hans mange verk har blitt en del av «settlistene» for mange filharmoniske orkestre, men spilles også i mer utfordrende og eksperimentelle versjoner.
Igor Stravinsky var en nøkkelfigur i det mer avantgarde-symfoniske musikkmiljøet mens han levde fra 1882 til 1971, men det var ballettene hans, «The Rite of Spring», «The Firebird» og «Petrusjka», som gjorde han til en legende. «The Rite of Spring» og «The Firebird» som inspirerte Pasborg til å omtolke og «rekomponere» Stravinskys verker for større band. Pasborg bruker musikk fra disse to verkene som grunnlag for sin restrukturering. «Verket» blir fremført av to store ensembler: UMO Helsinki Jazz Orchestra på to live-kutt og danske Blood Sweat Drum+Bass for studioinnspillingen. Bandene er forsterket med en rekke solister og elektroniske musikere.
Og de starter med UMOs opptak av «Spring Round Dance», et bombastisk og groovende stykke med svingete Rhodos og aggressive horn. «Sacrificial Dance» introduserer Blood Sweat Drum+Bass-ensemblet med en marsjerende kadens, som bygger opp til en rocka avslutning med Jeppe Kjellbergs gitar. Mystikk og intensitet flettes sammen på «Ritual Dance», mens Pasborgs lett gjenkjennbare trommespill leder oss inn i «Adoration of the Earth», hvor Stravinskys berømte tema tydelig kan høres i Fredrik Lundins tenorsaksofon. Fint gitarspill føres oss til «Dances of the Young Girls» med en strålende orgelsolo fra Ståle Storløkken. Strålende perkusjon gir et fint underlag for Goran Kajfes’ trompet på «Introduction», mens «Princess’ Game» låner elementer fra «The Firebird» i en frisk og lystig reise inn i Stravinskys og Pasborgs musikalske verden, som nesten kan høres ut som sirkusmusikk, før Anders Bankes klarinett tar oss med inn i et (nesten) eksotisk landskap.
I «Infernal Dance» tar Jeppe Tuxens orgel oss med enda lenger inn i det eksotiske. Og i «Tableau» får vi en varm og fin duett mellom Anders Banke, denne gang på tenorsaksofon, og gitaristen Jeppe Kjellberg før de tar oss inn i en fin, rytmisk sekvens.
Blood Sweat Drum+Bass er tilbake i fullt monn i «Spring Round Dance» med et fint og litt elektronisk bakteppe i starten, før det rytmiske tar over under Lundins saksofon som synger fint over de smittende rytmene.
Så avsluttes dette mektige «verket» med UMOs intense og episodiske fremføring av «Dances of the Young Girls», hvor keyboardisten Seppo Kantonen og tenorsaksofonisten Jussi Kannaste er viktige solister.
Nå har jeg fulgt Stefan Pasborgs musikalske vei fra starten med band som Delirium, Rød Planet og Tocikum, før vi fikk den første innspillingen med Ibrahim Electric og fram til i dag. Han har spilt med John Tchicai, Ictus (med Marc Ducret, Lotte Anker og Peter-Friis-Nielsen), sitt eget band Odessa 5, og selv sagt med Alex Riel. Og jeg vil hevde at hans bearbeidinger og inspirasjoner fra Igor Stravinsky er det mest ambisiøse og gjennomførte projektet Pasborg har gjort til nå. Dette er musikk som er inspirert av Stravinsky, men som aldri blir noen «rævslikking» av den store komponisten. Her er det Pasborgs gode samarbeid med UMO Helsinki Jazz Orchestra, Blood Sweat Drum+Bass og alle de dyktige solistene som gjør at dette blir et mesterverk. Og over, under, og på alle sider av musikken er Pasborgs utmerkede, rocka, svingende, distinkte og energiske trommespill hovedelementet. Jeg tror at om Gil Evans hadde vært blant oss i dag, så ville han ha tatt denne musikken til sitt bryst og elsket det. For det er mye i denne musikken som har et tett slektskap til mye av det Gil Evans gjorde med sitt Monday Night Big Band på klubben Sweet Basil i New York i hans siste periode i livet.
Og for all del – la ikke dette prosjektet kun bli bevart for ettertiden på plate. Send Pasborg og hele det store ensemblet (eller i alle fall deler av det) ut på de danske, norske, svenske, finske og europeiske landeveier for å fremføre denne strålende musikken for publikum. Og om ikke Copenhagen Jazz Festival tar tak i dette og presenterer det som ett av hovedattraksjonene på årets sommerfestival, så lover jeg grisebank og buksevann til hele festivalorganisasjonen!
Mektig og grådig tøft fra start til mål!
Jan Granlie
Stefan Pasborg (dr), Anders Banke (ts, cl), Anders Filipsen (keys), Fredrik Lundin (ts), Goran Kajfes (tp), Jeppe Kjellberg (g), Jeppe Tuxen (hammond B3), Jussi Kannaste (ts), Mikael Myrskog (moog b), Rune Harder Olesen (perc), Seppo Kantonen (keys), Ståle Storløkken (hammond B3), UMO Helsinki Jazz Orchestra, Blood Sweat Drum+Bass
