
Stefan Smulovitz sin reise fra biokjemistudent til nyskapende musiker legemliggjør skjæringspunktet mellom vitenskapelig nysgjerrighet og kunstnerisk uttrykk. Han har tidligere samarbeidet med Pauline Oliveros, Evan Parker, Uri Caine, Lori Freedman og mange andre. Den Vancouver-baserte lydkunstneren, komponisten og improvisatoren spiller fiolin, bratsj, lyre, elektroakustisk dvina og en rekke perkusjonsinstrumenter, inkludert waterphone og gonger. For de som er bevandret ut i det, er han også skaperen av Kenaxis-programvaren som brukes i elektronisk musikk.
På Bow & Brush: 12 Scores av Nadina Tandy kan vi, ifølge presseskrivet, «fordype oss i en verden av flytende vektløshet, forsiktig påvirket av noen få rolige bølger. Denne ambiente musikken er inspirert av den Vancouver-baserte billedkunstneren Nadina Tandy. Hun har laget en serie malerier som representerer «grafiske partiturer» som her blir fremført av Smulovitz.
Smulovitz, som er bosatt i Roberts Creek i British Columbia i Canada, har funnet sin egen plass på den eksperimentelle, elektroniske musikkscenen i hjemlandet, hvor han blander akustiske instrumenter med elektronisk prosessering og live-improvisasjon. «Han jobber i levende filmlydspor, dansepartitur og multimedia-samarbeid, alt forent av en dyp forståelse for de organiske ufullkommenhetene som gjør kunst menneskelig».
Musikken er inspirert av bildene til Nadina Tandy, som han først gjorde et prosjekt med, med ett bilde, som et slags bestillingsverk på Vancouver New Music i 2021. Og siden begge kunstnerne likte å jobbe sammen, leverte Tandy 11 nye bilder kort tid etter denne forestillingen, som man får høre her. Bildene er gjengitt i coveret på platen, så her kan man enten lytte til hva Smulovitz har fått ut av kunstverkene, eller man kan lage sine egne tolkninger.
12 bilder og 12 musikalske «strekk», alt fremført av Smulovitz på fiolin, bratsj, bass, dvina, enner, lyre, noon, perkons, waterphone og gonger. Og han starter med «The Pier». Og derfra til han avrunder med «Pier Reprise», er dette musikk som jeg tviler på at han kunne ha laget om han hadde vært bosatt i en hektisk storby. Når jeg lytter til musikken, dukker Stephan Micus og hans meditative «lek» med fløyter, opp i bakhodet. Men allikevel er dette helt annerledes. For her dukker det opp elektronikk, uten at jeg helt kan bestemme meg for hvilket av hans instrumenter som fremskaffer den lyden. Men det spiller ingen rolle. For her tar Smulovitz meg med på en reise i sitt musikalske univers, hvor man nærmest kan ane det vakre landskapet ved kysten ikke langt fra Roberts Creek, nord for Vancouver, på vestkysten av Canada.
Musikken er eksperimentell og, på mange måter, utfordrende. Jeg forestiller meg at den kunne vært brukt i en spennende dokumentar om hans hjemlige landskap, hvor også bildene til Tandy kan ha sitt opphav. Og det er blitt en spennende reise inn i et område man bare kan tenke seg hvor vakkert er. Og Smulovitz og Tandy gir oss verdens beste reklame for dette området, uten at det blir overdrevet eller falskt.
Sært? Ja! Men grådig spennende!
Jan Granlie
Stefan Smulovitz (violkin, viola, bass, dvina, enner, lyra, noon, perkons, waterphone, gongs), Nadina Tandy (paintings)