Det er ikke så ofte vi får tilsendt svensk frijazz innspilt og utgitt på kassett (ViaKassett VK 109) i 1978, og som utgis for første gang på CD i 2023. Men dette møtet mellom alt- og sopransaksofonisten Stefan Wistrand og trommeslageren Peter Olsen, fra konsert i Huset i Örebro den 4. februar 1977, har nå blitt tørket støv av og utgitt på nytt.
Trommeslageren Peter Olsen var en del av pianisten Per Henrik Wallins trio (med saksofonisten Lars-Göran Ulander og platen New Figaro (Dragon, 1975), og Olsen spilte en periode fast med Wallin, inntil ahn fikk helseproblemer, og Olsen flyttet hjem til Örebro. Og det var i Örebro at saksofonisten Stefan Wistrand møtte Olsen, og Wistrand ville teste ut andre sammensetninger enn den jazz/rocken han hadde holdt på med fram til da. De forsøkte forskjellige sammensetninger, blant annet med noen polske musikere, som bassisten Bronislav Suchanek, som tidligere hadde spilt med Tomasz Stanko og Michael Urbaniak, og som endte opp som musikklærer i Örebro.
Denne kvelden i februar 1977, hadde de to gjort en avtale med lydteknikeren Thomas Wahlstedt i Sveriges Radio i Örebro om å ta opp denne duokonserten i Huset i Örebro. Det gjorde to sett a 45 minutter, noe som var vanlig på den tiden, Og de starter like godt med andre sett på CDen. Og de går hardt ut med en suite over fem deler med hovedtittelen «Svit» og med underselene «Fanfarer», «Det fria, det gamla», «Kampanjgaloppen», «Till» og «Uppbrott», og hele veien er dette strålende frijazz gjort av to selvstendige musikere som på en fin måte samarbeider. Saksofonspillet er relativt moderne til å være gjort ii 1977, og det er interessant å høre Wistrand flette inn Charlie Parker-fraser inn i sitt kreative spill. Og hele veien presses han nesten av scenen av et drivende, energisk og fremragende trommespill fra Olsen. Etter suiten får vi to låter fra det første settet, «Stack-a-too» og «Is-is», som jeg føler er litt mer utprøvende enn suiten. Her er ikke musikken like energisk, men åpner opp for en og annen pustepause for begge musikerne innimellom. Men hele veien er dette energisk frijazz av aller ypperste kvalitet.
Wistrand er en strålende saksofonist som har «knekt koden» når det gjelder, på den tiden, ultramoderne saksofonspill. Han spiller ytterst energisk og ideene står nærmest i kø. Og trommespillet til Olsen er drivende og deilig hele veien, og innimellom får man en følelse av at han er en slags kloning av Elvin Jones Ed Blackwell i spillemåten.
Etter denne perioden ble mer og mer av den progressive musikkscenen i Sverige overtatt av punken, og de to musikerne hang seg delvis på den nye bølgen. Og på 80-tallet var begge inne i den nye musikkbølgen, før de igjen fant hverandre igjen tidlig på 90-tallet. Og i de senere årene har de spilt i forskjellige prosjekter som frijazzbandet Nods Off og jazzprosjektet The Electric MZ. Og den foreløpig siste konserten de gjorde som duo var i vår.
Og utfra det vi har fått høre på denne gamle innspillingen, håper jeg de svenske jazzarrangørene (og gjerne noen norske) kjenner sin besøkelsestid og slipper de to til igjen i fri dressur på scenen. For det de serverer i løpet av disse 45 minuttene er storveis frijazz, og jeg er spent på hvordan de to låter i nåtid. Men om de inviterer med den godeste Lars-Göran Ulander på noen spillejobber, så er det helt ok for meg!
Jan Granlie
Stefan Wistrand (alto saxophone, soprano saxophone), Peter Olsen (drums)
