Speilstillevariasjoner (Mirror-style variations in Norwegian) expands furthermore the musical vision of guitarist-sound artist-composer Stein Urheim. On this seventh solo album, Urheim explores even more different options of alternative tunings on fretless guitars, with a focus on just intonation and microtonality that dominate both the composition process and the recording sessions.
Urheim says that he was influenced by both Chinese guqin (the Chinese zither that existed for over 3,000 years and represents China’s foremost solo musical instrument tradition) music and Norwegian traditional folk music on the langeleik (an instrument with one melody string and up to 8 drone strings). He adds that he was fascinated by composers who use various forms of just tunings as a compositional method, such as Eivind Groven, Lou Harrison, and La Monte Young.
Urheim is joined by a core group of like-minded sound explorers – young Norwegian violinist Hans Kjorstad and percussionist Siv Øyunn Kjenstad, plus legendary Japanese-American electronics wizard Ikue Mori (of DNA and John Zorn’s circle of musicians) who contributed beautiful, intricate futurist sounds, and American sax and electronics player Sam Gendel. Long-time collaborator and co-producer. Jørgen Træen, Peder Simonsen, and Thorolf Thuestad added subtle, post-production sounds.
The unorthodox, alternative splitsville/mirror-like tunings forced Urheim to explore unfamiliar rhythmic patterns and challenging, exploratory ways of sketching textures. The timeless pieces are poetic but refuse to settle in a specific musical tradition, always enriching the sonic universe of Urheim and his band. For a brief moment, you can imagine yourself surfing on a Malagasy sea, singing with curious dolphins, and seamlessly reaching a Hawaiian shore, and on the next one, you may find yourself dancing in an uplifting, local ceremony and then enjoying a futurist Indian sunset. The music flows with an organic force and a captivating, mind-expanding imagination of its own, emphasizing that Urheim is still a hungry and open listener who is constantly engaged and seeking new inspiration.
Eyal Hareuveni
……….
Bergensgitaristen og komponisten Stein Urheim har vært en fremtredende artist i HUBRO-katalogen i mer enn ti år. I tillegg til utgivelser under eget navn har han bidratt på album av Erlend Apneseth, Benedicte Maurseth, på duo med Jørgen Træen, og nå sist, den utmerkede utgivelsen Barfoot in Bryophyte med den mangeårige samarbeidspartneren Mari Kvien Brunvoll og trioen Moskus.
På hans nyeste prosjekt, som har fått tittelen Speilstillevariasjoner, inviterte han en gruppe særegne musikere, noe som resulterte i hans mest originale og kompromissløse album til nå. Jeg mener at debuten for prosjektet var på Sildajazz i Haugesund i 2022, hvor salt peanuts* selvfølgelig var til stede. Og som på konserten i Haugesund, møter vi på denne bearbeidede versjonen Ikue Mori på elektronikk, Sam Gendel på saksofon og elektronikk, Hans Kjorstad på fiolin og Siv Øyunn Kjenstad på trommer og vokal, mens Urheim selv trakterer akustisk og elektrisk gitar, ronroco, tamboura, elektronikk, perkusjon og felt-opptak, pluss noen flere «dippedutter». I tillegg bidrar Jørgen Trøen på synthesizer, Peder Simonsen på synthesizer og Thorolf Thuestad på fiolin. Alle de 11 komposisjonene, eller «strekkene» er, med et unntak, gjort av Urheim, og musikken er i stor grad i det litt svevende og litt eksperimentelle landskapet, hvor jeg føler både Ry Cooder, Kim Myhr og flere av de nyere og eksperimentelle gitaristene har vært inspirasjonskilder. Unntaket er låten «Det knaser i planeten» som er gjort av Hans Kjorstad.
Det kompositoriske synes jeg ligger i et landskap hvor gitaristen Kim Myhr har oppholdt seg i nærheten av. Men i Urheims musikk er det litt mer «cowboyhatt» som kan nærme seg Cooder. Og i de mer eksperimentelle sekvensene synes jeg Urheim beveger seg tett på landskapet til Myhr. Men hele vegen er dette allikevel musikk som er ytterst personlig. Spesielt synes jeg vi får servert originalt, personlig og fint gitarspill i Urheims solosekvenser.
Og ved å invitere med den japanske lydkunstneren Ikue Mori med hennes elektronikk inn i Urheims gitarverden, gjør at det som fremføres blir spennende og originalt. Og de bearbeidede gitarene, hvor båndene er fjernet og Urheims egen sammensetning av tykkelse på strengene, er med på å gjøre gitarlyden spesiell og original. Og med Kjorstads felespill, som er hentet rett ut fra folkemusikken, får vi ytterligere originalitet i låtene. Hør for eksempel på tredjesporet «Speiler seg stille», som er moderne, norsk folkemusikk som gjøres på en helt egen måte. Eller sjettesporet, «Det knaser i planeten», som er eksperimentell, norsk folkemusikk på sitt aller beste, og som er Kjorstads solobidrag på platen. Den går over i «Ferskvannsdelfinens blues», som er en nydelig gitarblues, som gjøres personlig og fint, og veldig i Urheims «rike». I «Kartlav er ukjente kontinent», beveger han seg nærmere Ry Cooder igjen, men adskillig «friere» enn vi kan huske å ha hørt Cooder – nesten som Paris, Texas på syre, særlig i innledningen.
Albumet skiller seg ut fra Urheims tidligere utgivelser, men samtidig er det en logisk utvikling fra hans første utgivelse på Hubro, og fram til denne. Og jeg føler at han, sammen med kollega Jørgen Træen, har jobbet tett sammen for å få fram det originale i de forskjellige låtene på albumet. Her er det ikke slik at alle musikerne har vært i studio samtidig, og spilt inn platen på ett opptak, men heller at Urheim og Trøen har jobbet med låtene, lagt på, fjernet og blitt enige om at lydbilde som gjør dette til en praktfull og ytterst spennende, musikalsk reise. Jeg nevnte tidligere både Ry Cooder og Kim Myhr, men jeg får assosiasjoner til flere «lydmestere» på den internasjonale musikkscene, som for eksempel Daniel Landois.
Jeg føler at dette er Urheims mest eksperimentelle og gjennomarbeidede plate til nå. Her går han et godt stykke lenger enn jeg kan huske å ha hørt ham tidligere, og med hans utsøkte gitarspill som førende element, har dette blitt en strålende plate som alle «gitarnerder» bør anskaffe seg og lytte nøye til.
Jan Granlie
Stein Urheim (acoustic guitar, electric modified guitar, ronroco, tamboura, electronics, field recordings, just intonation sine tone generator, percussion), Ikue Mori (electronics), Sam Gendel (saxophone, electronics), Hans Kjorstad (violin), Siv Øyunn Kjenstad (drums, voice), Jørgen Træen (synth overdub), Peder Simonsen (modular synth percussion, just intonation sine tone generator), Thorolf Thuestad (granular delay violin effects)
