Bassisten og komponisten Stephan Crump, kommer opprinnelig fra Memphis, men har, som så mange andre, spennende jazzmusikere «over there» valgt å bosette seg i Brooklyn. Han har spilt med musikere fra en rekke forskjellige sjangere, så som Dave McDonald fra Portishead, The Violent Femmes’ Gordon Gano, og Patti Austin, til Jorma Kaukonen, Big Ass Truck, Sonny Fortune og blueslegenden Johnny Clyde Copeland. For tiden kan han høres i Vijay Iyer Trio og Sextet, Ches Smith Trio, Rez Abbasi Acoustic Quartet, Liberty Ellman Sextet, Secret Keeper (med Mary Halvorson), hans egen Rosetta Trio, samt i samarbeid med Kris Davis, Ingrid Laubrock, Cory Smythe, Eric McPherson, Mat Maneri og Okkyung Lee.
På sin nye utgivelse samarbeider han med vibrafonisten Patricia Brennan, bratshisten Joanna Mattrey, fiolinisten yuniya edi kwon, trombonisten Jacob Garchik og trompeteren Kenny Warren, og alle de 16 komposisjonene er gjort av Crump i tett samarbeid med de andre musikerne. Og i likhet med en del andre, spennende, nye utgivelser innenfor den improviserte musikken, er det er relativt original instrumentsammensetningen vi får møte. Jeg er overbevist om at mange som setter seg ned med denne utgivelsen vil tvile på om dette kan gå innunder kategorien jazz, for mye av det vi får høre her, kan like gjerne gå innunder betegnelsen samtidsmusikk med jazzelementer. Dette er en musikkform vi stadig får mer og mer av, ikke kun fra Sambandsstatene, men også, og kanskje enda mer, fra Europa. Kanskje er grunnen at man ønsker å nå nye lyttere, og da helst innenfor «kunstmusikken». Men det er ingenting i veien for at også de med hjerte innenfor jazzen skal låne ører til det Crump og hans venner fremfører på denne platen.
Å kalle platen Slow Water, gir en god beskrivelse på de stemningene de skaper, For her går det relativt stille for seg, og den originale instrumentsammensetningen skaper et nydelig lydbilde som det bare er å lene seg tilbake og nyte.
De starter med «Sound (Brackish)», og hele veien fram til avslutningen med «Bend», får vi stemningsmusikk med en rekke fine og originale vendinger og improvisasjoner hvor vibrafon og trombone ligger langt framme ii lydbildet. Og tidlig legger vi merke til Brennans fine vibrafonspill og Garchiks fine trombonespill. Og bak ligger strykerne og legger et nydelig bakteppe sammen med Crumps tunge og fine bass-spill. Når jeg lytter til denne musikken, forstår jeg hvor viktig en musiker som Henry Threadgill har vært for den «yngre» generasjonen av amerikanske musikere. For her er det mye som kan relateres til hans plater og konsertprosjekter de senere årene. Men hele veien er dette ytterst original og vakker musikk, som har mye kreativitet i seg, og hvor musikerne er rasende dyktige i det de gjør, og er med på å gjøre dette til enn neddempet perle av en plate.
De 16 «strekkene» går nesten i hverandre som en helhet, og med vibrafon og trombone i front, skapes det musikk man ikke hører hver dag, og som man virkelig stopper opp ekstra for å lytte til. Komposisjonene er vellaget og spennende, i det stille og rolige landskapet, men det er kvaliteten hos musikerne som gjør at dette blir en perle av en plate.
16 «satser» som fungerer ytterst godt sammen, og original musikk styrt av en av jazzens beste bassister i dag. Og en plate som får alt stress til å forsvinne, samtidig som den inneholder detaljer man nesten må sitte ytterst på stolen for å få med seg.
Spennende og ytterst vakkert!
Jan Granlie
Stephan Crump (double bass), Patricia Brennan (vibraphone), Joanna Mattrey (viola), yuniya edi kwon (violin), Jacob Garchik (trombone), Kenny Warren (trumpet)
