Det er nesten utrolig hva norske, frittgående improvisasjonsmusikere får til om dagen! Kun for noen år siden var det nesten en forsidenyhet i de største avisene og det var innslag på nyhetene på TV, når norske jazzmusikere spilte konserter eller gjorde plater med store stjerner fra utlandet. Og hvis man tenker innenfor rock- og popindustrien, så er den platen som her skal omtales, omtrent som en relativt ung, norsk sanger skulle gjøre plate med for eksempel Phil Collins (uten sammenligning for øvrig).
Steve Noble er en gedigen trommeslager. Han har spilt, og spiller med de beste av de beste, og de største av de største. Fra Louis Moholo-Moholo, via Paul Rogers, Alex Ward og Billy Jenkins. Han gjør turneer med Peter Brötzmann, og har vært å høre på Skandinaviske scener en rekke ganger de senere årene.
Når han spiller trommer, så ser det nesten ut som han er i ferd med å innta en «after dinner tea», alt går så rolig og kontrollert for seg, men det som kommer av trommelyder, er så langt fra stille og fredelig. Her går det solid unna i svingene, og hele tiden utfordrer han sin medspiller med kreativt og pågående spill.
Å Alberts tar utfordringen,
Saksofonisten Kristoffer Berre Alberts er en av Norges ledende, relativt unge musikere. Han er fast medspiller der hvor det skal gis energi og trøkk i musikken, som i Cortex, Snik, Saka og i samspill med Lasse Marhaug.
Å få Alberts sammen med Noble er en begivenhet, ikke bare for Alberts, som virkelig får kjørt seg sammen med en av legendene i jazzen, men også oss som lyttere.
Vi får tre fritt improviserte strekk, hvor de to kommuniserer perfekt. Alberts rå saksofontone passer perfekt til Nobles oppfinnsomhet og pågåenhet, og det hele blir strålende. Kristoffer Berre Alberts er bare en av mange musikere i Norge, som er rundt 30 år, og som ikke skyr noen midler for å levere varene på en strålende måte. Denne generasjonen norske musikere er snart i ferd med å erobre store deler av det nyere jazzlandskapet, og bare tiden kan vise hvor dette vil ende.
Innspillingen er gjort i Kulturhuset i Oslo, den 4. august i 2015, og skjenn og skam til alle dere som ikke var tilstede denne kvelden, for dette er musikk som nytes best når man sitter i kort avstand fra musikerne, og hvor man nesten kan kjenne svettelukten som etter hvert kommer. Det blir ikke fullverdig å sitte på «utsiden» å få musikken gjennom høgtalerne, men siden man ikke var engang var i landet da dette møtet skjedde, tar vi mer enn gjerne til takke med denne strålende innspillingen.
Jan Granlie
Kristoffer Berre Alberts (ts), Steve Noble (dr)
