Jeg har overhodet ikke oversikt over hvor mange plateutgivelser som har kommet med pianisten og orkesterlederen Sun Ra siden han forlot vårt univers den 30. mai 1993. Det er mulig de fleste av utgivelsene er blitt sent til oss fra det ytre rom, og universet hvor (muligens) Herman Poole Blount oppholder seg nå.
Men uansett, så har Resonance Records de senere årene, nesten hver gang det har vært snakk om Record Store Day, gravd fram innspillinger som tidligere ikke har vært utgitt, for å glede «menigheten», eller hva de nå kalles, de som fremdeles mener Sun Ra lever ett eller annet sted der ute.
Sun Ra var en frijazzer. Men hele tiden gjennom sin musikalske karriere, ga han ikke slipp på sine musikalske røtter i swingjazzen. Og nesten alltid blandet han teater, frijazz, mer eller mindre religiøse seanser med swingens standardlåter. Så også på denne dobbeltutgivelsen, som er innspilt i Famous Ballroom i Baltimore den 23. juli 1978, med to bonusspor fra dokumentarfilmen Sun Ra, A Joyful Noice, av Robert Mugge. Her får vi hele hans Arkestra i full bredde, og selvsagt med hundreåringen Marshall Allen på altsaksofon og fløyte, John Gilmore på tenorsaksofon og klarinett og et rikt «hold» på trommer, perkusjon, bjeller og congas.
Og de starter slik de pleide med trommer og sjefens utagerende keyboards og resten av bandet i fri utfoldelse, før de drar av gårde med «Tapestry From An Asteroid» med June Tyson på vokal. Deretter får vi en herlig blanding av Sun Ras egne komposisjoner, som inneholder en rekke stilarter og former, sammen med standardlåter som «Somewhere Over The Rainbow», som han gjør mer eller mindre solo i en versjon som høres ut som en ytterst bedugget Thelonious Monk, Fletcher Hendersons «Yeah Man», Horace Hendersons «Big John’s Special», Tadd Damerons «Lady Bird» sammen med Miles Davis’ «Half Nelson» og den gamle swinggslägeren «Cocktails for Two», før vi får Thelonious Monks «’Round Midnight» som siste bonusspor.
Og hele vegen kombineres de ytterst originale versjonene av standardlåter sammen med Sun Ras egne mer «speisa» utageringer, hvor det store bandet har en stor grad av frihet i uttrykket, og som de utnytter til fulle. Rent musikalsk synes jeg, kanskje, standardlåtene er mest spennende og morsomme, for han gjør hele tiden noe originalt med den, omtrent som danske Jeppe Zeeberg gjør det. Og i motsetning til en del andre plater jeg har med denne gjengen, så får vi her mange flere eksempler på Sun Ra sitt pianospill hvor han spiller swing og boogie woogie, og at han er mye mer aktiv som solist. Og den «glade» gjengen av medmusikanter kaster seg på de eldre stilartene med en temmelig rufsete måte å angripe dem på. Noe som gjør platen spennende og ytterst original. Og versjonen av Fletcher Hendersons «Yeah Man» er himmels morsom med strålende spill fra flere av musikerne. Her er det «call and response» originalen verdig. Og i etterfølgeren «Big John’s Special» fortsetter det med hylende trompet og alt som skal være med i et løssluppent swinglag.
Deretter roer de ned med sjefens tittelspor med relativt utagerende og «sleivete» spill fra Gilmore og noen fløyter som høres ut som en barneskoleklasse som har fått utdelt blokkfløyter for første gang. Originalt og litt spesielt. Så avslutter de den første platen med noen av de mest rufsete versjonene jeg har hørt av «Lady Bird» og «Half Nelson». Her får vi en strålende solo av Allen, som er verdt mer enn portoen fra Sun Ra sitt univers til skrivestuen, selv med PostNord, og det hele er ustyrtelig morsomt. Og hvis du skrur opp volumet til 11, og lar naboer være naboer (de har vel gitt opp for lenge siden).
Så åpner de den andre CDen med Sun Ra solo i en nesten vanvittig versjon av «Cocktails For Two» (det høres nesten ut som det er «døtta» innpå adskillig mer enn to glass i denne versjonen), hvor vi får en nesten hemningsløs altsaksofonsolo fra Allen etter en relativt «rølpete» pianoåpning. Her beviser Allen at han i alle fall behersker frijazzen på en strålende måte.
Deretter flyr satelitten over Afrika i den fine «Watusi», og festen fortsetter svevende rundt i satelitten på veg ut i verdensrommet. Mer swingpiano fra sjefen og tøft spill fra hele besetningen. I den balladeaktige swinglåten «They Plan To Leave» er forberedelsene i gang for den store ferden ut av vårt univers med litt snodig keyboardspill over en gjeng musikere som gjør akkurat hva de vil. Og etter en stund med forberedelser til «utfarten» får vi «We Travel The Spaceways», som om de var i gleden over å komme seg av gårde, før de er over i «Left Bank Blues», som er en ytterst «skjeiv» blues, etter all sannsynlighet tilegnet spillestedet de nettopp har tatt av fra (og som er det første av to bonusspor), før de avslutter med «’Round Midnight», som serveres i en ytterst original versjon med orgel i front i starten før Gilmore kommer inn med det kjente temaet. Etter temaet avleverer han en fin og original solo over et orgel relativt mye ute av fokus. Og jeg er ikke helt sikker på hva Thelonious Monk ville ha sagt om denne versjonen, i alle fall orgelspillet til «solguden».
Man kan gjerne diskutere om Sun Ra var et geni som musiker, komponist og orkesterleder. Jeg har hørt en rekke plater, gjerne konsertopptak, hvor det har «tatt helt av» innimellom, og hvor musikken mer eller mindre har forsvunnet i staffasje og «galskap». Men på dette opptaket synes jeg han viser seg fram som en ytterst spennende og original pianist, hvor han styrer musikerne sine på en helt grei måte, slik at han får skinne slik jeg tror han elsket.
Uansett er dette en av de mest spennende utgivelser jeg har hørt med Sun Ra på lang tid. Og plateselskapet skal ha ros for at de har gravd fram musikken og utgitt musikken til Record Store Day, høsten 2024.
Jan Granlie
Sun Ra (keyboards), June Tyson (vocals), John Gilmore (tenor saxophone, clarinet), Marshall Allen (alto saxophone, flute, piccolo), Danny Davis (alto saxophone, flute), Danny Ray Thompson (baritone saxophone, flute), Walter Miller (trumpet), Michael Ray (trumpet, vocals), Eloe Omoe (alto saxophone, bass clarinet),Craig Harris (trombone), Dale Williams (guitar), Damon Choice (vibraphone), Richard Williams ‘Radu’ (double bass, electric bass), Michael D Anderson (drums), Eddie Thomas (drums), Atakatune (congas), James Jackson (ancient infinity drum, bassoon), The Jingle Brothers (bells, percussion)
