Den unge, svenske gitaristen Susanna Risberg kom som en overraskelse inn i den svenske jazzeliten i fjor. Hun fikk sin første gitar da hun var ti år, og ble raskt inspirert av Jimi Hendrix og startet tidlig sin egen blues/rock-trio, som senere ble utvidet til kvartett. Dette var en gruppe som spilte jevnt og trutt rundt på svenske bluesfestivaler og klubber.
I 2005 fikk hun et stipend fra Albin Hagströms fond for gitarister, og deretter gikk suksessen bare en vei. Hun spilte med Blue House Orchestra, Göteborg Symfoniorkester, Royal Stockholm Philharmonic Orchestra, Gävle Symfoniorkester og Mölndal Big Band sammen med vokalisten Svante Thureson. I den perioden startet hun også sin egen trio, som turnerte over hele Sverige.
I 2008 startet hun studier ved Berklee, og studerte med gitaristen Mick Goddrick med flere, og i 2011 vant hun den prestige-fylte prisen «Jimi Hendric Award». I 2015 fikk hun den svenske utmerkelsen «Jazzkatten» i kategorien «årets nykommer», med begrunnelsen at hun er i ferd med å utvikle seg til Sveriges ledende gitarist.
Siden 2011 har hun gjort flere album og har turnert en hel del med sin trio.
På sin nye langspiller, har hun med Rasmus Svensson-Blixt på trommer, Oscar Lindström på piano og bassistene Arvid Jullander, Palle Sollinger og Niklas Pernqvist som alternerer på de forskjellige låtene, pluss en blåserseksjon bestående av Fredrik Ljungkvist (ss), Erik Tengholm (tp), Agnes Darelid (tb), David Bennet (as) og Martin Wirén (ts).
Vi får ni spor, som alle, med unntak av «Lotus Blossom» som er skrevet av Billy Strayhorn og «Piano trio No. 2 Op. 67: III. Largo» som er ført i pennen av Dmitri Shostakovich, er skrevet av Risberg.
Med tittelen «Vilddjur» og når vi vet at Risberg har vunnet «Jimmy Hendrix Award», blir vi relativt overrasket over den musikken hun har skrevet til dette albumet. For dette er «streit» jazz, et godt stykke unna Hendrix’ energiske utladinger. Men når man er kommet seg over overraskelsen, og man presser ideer man hadde før man satte på platen vekk, så er det rett og slett et fint album hun har levert. Hun er en ytterst dyktig gitarist i noe som nærmer seg neo-bop stilen. Mens jeg spilte gjennom platen første gang, falt tankene relativt raskt på John Abercrombie. Hun spiller med en myk tone og hennes teknikk er upåklagelig. Hennes medmusikanter lar henne få god plass, og blnt medsolistene legger vi spesielt merke til Fredrik Ljungkvist som leverer en fin solo i andresporet, «Lotass».
Susanna Risberg har levert en fin plate med tilbakelent gitarmusikk med et visst historisk tilbakeblikk, og hun er utvilsomt en vi kommer til å høre mye fra i tiden som kommer.
Jan Granlie
Susanna Risberg (g), Rasmus Svensson-Blixt (dr), Oscar Lindström (p) Arvid Jullander (b), Palle Sollinger (b), Niklas Pernqvist (b), Fredrik Ljungkvist (ss), Erik Tengholm (tp), Agnes Darelid (tb), David Bennet (as) Martin Wirén (ts)
