Svenska Kaputt er et svensk stjerneband, bestående av saksofonisten Jonas Kullhammar, gitaristen Reine Fiske, bassist og pianist Torbjörn Zetterberg og trommeslager Johan Holmegard. Dette er musikere som man har kunnet følge gjennom flere år, spesielt Kullhammar (både med plateselskap og en haug med friske band) og Zetterberg (som en av Sveriges mest benyttede relativt unge bassister). Fiske (som egentlig er norsk og kommer fra Nordmøre), kjenner vi fra Dungen, Sun Ra for Kids og samarbeid med bl.a. norske Elephant9. Holmegaard spiller også med Dungen, Anna Järvinen, Goran Kajfes og Fire!Orchestra.
Vi vet hva vi vil få, eller vi tror vi vet hva vi får, men så leverer de faktisk noe helt annet enn det vi hadde forespeilet oss, i alle fall i starten med «Mellantillstånd» av Zetterberg, som er en ytterst stille og fredelig sak som overrasker oss, før kollektivets «Paroni» kommer smygende, og her begynner ting å skje. Det starter med Kullhammars barytonsaksofon og Zetterbergs bass, før alt brytes av Fiskes gitar som skjærer inn, og skaper spenning. De andre musikerne våkner opp fra dvalen, og vi får et flott og rocka gitarspill over Kullhammars barytonriff og Zetterbergs fine bass-spill. Holmegaard følger de tre hele veien med løst og fint spill.
«Nötskalsmusik #1» er også en Zetterberg-komposisjon, hvor han innleder på elbass, og vi tenker Goran Kajfes Subtropic Archestra med en gang. Kullhammar kommer inn med sin braithophone (to saksofoner som er satt sammen med et munnstykke) og klarinett, i en ytterst vakker komposisjon.
I «Vesaaltonen», som vi tror er en hyllest til de finske storhetene Edvard Vesala og Juhani Altonen, får Fiskes gitar dominere med klagende lyder som er ytterst vakre, før de andre kommer smygende inn litt etter litt. Kullhammar med tenorsaksofon, obo og sirene og Zetterberg med elbass. Kullhammar blander seg kraftig inn i Fiskes spill med tett og ekspressivt tenorspill, og det hele utvikler seg til en heftig frijazzsak som swinger mektig.
Kullhammars «Gårsdagens visa» og den kollektive «Keijsaren» avslutter. «Gårsdagens visa» med Kullhammar på piano og fløyte og Zetterberg på bass, plystring og vokal. Dette er en avslappet og fin sommervise, som nesten kan sammenlignes med noe av det Georg Riedel har gjort for den svenske folkesjela. Men her er det adskillig mer rølpete gjort enn Riedel noen gang gjorde det. Denne går i en glidende overgang til «Keijsaren» som markeres med Fiskes særpregede gitarspill, Holmegaards rocka trommer, og som er helt motsatt av Kullhammars vakre låt. Her får vi seig rock, slik vi kjenner det fra Fiskes tidligere prosjekter, som Elephant9.
Dette er blitt en særdeles variert innspilling, hvor vi får alle deler av de fire musikerne presentert på en CD. Det er spennende musikk hele veien, men jeg tror de får problem med å selge dette produktet kommersielt, siden de spenner svært vidt i sjangerne gjennom platen. Men det tror jeg ikke de fire musikerne bryr seg om. Dette er strålende musikk fra fire av Sveriges tøffeste musikere, uansett stilretning og sjanger. Og tittelen «Suomi»? Jo, den passer perfekt, for om denne musikken ikke hører hjemme i Finland, så snakker vi i alle fall grensestrøkene ved Kiruna, Pajala, Haparanda og Karesuando!
Jan Granlie
Jonas Kullhammar (ts, cl, bs, braithophone, obo, sirene, p, fl), Torbjörn Zetterberg (b, p, whistling, v), Reine Fiske (g, p, v), Johan Holmegaard (dr, v)
