Ettersom salt peanuts*, som en av de få totalt, frittstående publikasjoner for «sterk musikk», er blitt mer og mer kjent ute i verden, og musikere og plateselskap som ikke kan regnes inn blant de store og kommersielle, utgir plater, sender de gjerne ett eksemplar av platene til oss. Det har virkelig utvidet vår jazzkunnskap. For ofte dreier det seg om musikere som er «skjult» for massene, og som aldri blir lagt merke til utenfor hjemlandet. Og ett av disse «nye» bekjentskapene er den ytterst spennende kvartetten Sync, som det usedvanlig spennende selskapet AUT Records har tatt i sin favn.
Innspillingen Catacryptico dokumenterer det inspirerende møtet mellom fire vidt forskjellige musikere. Tenorsaksofonisten og bassklarinettisten Sebastian Strinning er blant de mest interessante representantene for frijazzscenen i Sveits. Den frittgående vokalisten Natalie Peters og fiolinisten og vokalisten Yara Li Mennel, fra Locarno, ikke langt fra grensen til Italia, har jobbet sammen i flere år, helt og holdent med naturlig, spontan bruk av stemme og instrument, og de har funnet ny «estetikk» gjennom sine samarbeidsevner. Jacek Chmiel kommer fra Polen, og trakterer zither, elektronikk, singing bowls og field recordings. Han har studert i Basel sammen med Fred Frith og beveger seg i et spenningsfelt mellom dyp lytting og kraftige soniske gester.
For å utnytte møtet mellom disse forskjellige karakterene fullt ut, utvikler musikken seg helt i «her og nå»-situasjonen. Musikken er totalt fri, og som god frijazz skal være, er det ikke mye som er planlagt på forhånd. Det kan føre til utmerket musisering og kommunikasjon, eller det kan gå fullstendig galt, om ikke musikerne hele veien er helt på «tuppene», går inn i frijazzbobla og konsentrerer seg helt om det som skal fremføres.
Jeg vet at det er mange som vil plassere denne frittgående musikken i båsen for «pling-plong». Men da hører de ikke godt nok etter. For dette er fri improvisasjon fremført med stor overbevisning og nærhet til hverandre og oss som lyttere.
Vi får fire relativt lange «strekk», som inneholder «alt» fra tilgjort barnegråt, stemmebruk i avdelingen hvor vi finner blant annet danske Randi Pontoppidan og nederlandske Gretje Bijma, og til dels norske Sidsel Endresen. Men Peters er original på sin måte, og hun synger på en måte man blir glad av, uansett hvor mye hun «hyler og skriker». Strinnings saksofon- og bassklarinett-spill er fremragende. Han bobler nesten over av kreativ spilleglede, han er en utmerket tekniker og bassklarinettspillet hans er strålende. Li Mennels fiolin føyer seg fint inn i helheten sammen med vokalen, som jeg gjerne skulle ha hørt enda mer av, og Chmiels elektronikk (og singing bowl) gjør helheten nesten fullkommen. Og der han stikker seg fram med zitheren, får vi en original vri på improvisasjonen som gjør at vi spisser ørene.
Dette er blitt en frittgående forestilling jeg gjerne skulle ha opplevd på konsert. For hvis sceneopptredenen er like spennende som musikken, så bør det være en stor opplevelse. En ytterst spennende utgivelse fra fire musikere jeg ikke kjente til før jeg puttet denne utgivelsen i spilleren, og en god grunn til at all musikken vi får klørne i skal sjekkes ut. Ikke bare en gang, men helt til vi kommer innenfor huden på musikken.
Et kreativt, optimistisk og deilig møte!
Jan Granlie
Sebastian Strinning (tenor saxophone, bass clarinet), Natalie Peters (voice), Yara Li Mennel (violin. Voice), Jacek Chmiel (zither, electronics, singing bowl, field recordings)
