Blueslegenden Taj Mahal og den noe yngre Keb Mo, har de siste årene satt hverandre stevne både på plate og på konserter rundt om i verden, senest under årets Moldejazz, hvor flere av de tilstedeværende meldte om en strålende konsert i solen på Romsdalsmuseet.

Og når jeg hører platen, så kan jeg forstå hva man snakker om. Og jeg angrer på at jeg ikke tok turen. For dette er musikk som skal oppleves i solen.

Vi får 11 solide blueslåter, gjort av to av de beste bluesartistene som er i stand til å karre seg opp på en scene i dag.

Taj Mahal er født i 1942, og er oppvokst med jazz og blues, siden hans far var jazzpianist, komponist og arrangør. Han debuterte i 1967 med platen «Taj Mahal», og har blant annet et flerårig samarbeid med Ry Cooder bak seg, da Cooder var riktig ung. Kevin Roosevelt Moore, eller Keb Mo er noen år yngre (født i 1951), og er en av de som de senere årene har markert seg som en stjerne på blueshimmelen.

Sammen gjør de tilbakelent og flott blues. Taj Mahals særegne og litt hese stemme, over et strålende gitarspill fra blant annet Keb Mo, og med et mer enn kompetent band i bagasjen. I det hele tatt er dette samarbeidet et av de bedre jeg har hørt fra Taj Mahal på flere år. Vi får en type blues som hører hjemme i sydstatene, og innimellom beveger de seg nordover mot Chicago, og den mer popaktige bluesen, som på tredjesporet «All Around The World», hvor Mahals stemme fungerer perfekt sammen med Keb Mos «renere» stemme.
I det hele tatt er dette blitt en fin bluesplate som er med på å gjøre den altfor kalde og regnfulle sommeren litt lysere og trivligere. De har med et stort lag av musikere som backer dem, og alle gjør en fremragende jobb for å støtte opp om de to hovedpersonene. Fint og utterst sommerlig!

Jan Granlie

Taj Mahal (v, g, ukulele), Keb Mo (v, g, perc) + ei røys av andre musikere inkl. Lizz Wright (v), Sheila E (perc) og Joe Walsh (g)