Den danske saksofonisten John Tchicai ble født i København, men flyttet etter en tid til Aarhus hvor han vokste opp med en dansk mor og en far fra Kongo. Som ung lærte han seg å spille fiolin, men i tenårene begynte han å spille klarinett og altsaksofon. I slutten av 50-tallet hadde han etablert seg som profesjonell musiker, og reiste mye rundt om i Europa.
Deretter bar det til New York, hvor han raskt markerte seg i band som New York Art Quartet og New York Contemporary Five. Han ledet bandet Cadentia Nova Danica hjemme i Danmark, pluss en rekke egne, andre band etter at han returnerte til hjemlandet i 1966. Ellers gjorde han plater med blant andre Albert Ayler, John Coltrane, Johnny Dyani & Dudu Pukwana for å nevne noen få av prosjektene i hans helt utrolig rikholdige diskografi (se hele diskografien på file:///C:/Users/Administrator/AppData/Local/Microsoft/Windows/Temporary%20Internet%20Files/Content.IE5/ZRTALPM5/Tchicai_Discography_v1.5.pdf).
På 60-tallet var Danmark, og særlig København, en smeltedigel for den moderne jazzen. Hver søndag var det jam sessions i Vingården, hvor de unge, danske musikerne fikk testet seg mot alle de amerikanske stjernemusikerne som på den tiden befant seg i byen. Jazzhus Montmartre tiltrakk seg amerikanske stjerner som Dexter Gordon, Ben Webster, Stuff Smith og Thad Jones, og her fikk det såkalte «danskekompet» (kjent fra Moldejazz), testet seg ut og utviklet seg til noen av klodens ledende musikere.
I perioden 1962 til 1966, mens John Tchicai var hjemme på «ferie» fra New Yorks moderne og eksperimenterende scene, brukte han mye tid og energi på å gi tilbake noen av de musikalske erfaringene han hadde fått med seg fra New Yorks loftscene til de unge, danske musikerne, som tok i mot med åpne armer.
Kort tid før «God in America» ble innspilt, stengte Jazzhus Montmartre dørene for annen gang, noe Tchicai ikke var så altfor lei seg for, for da slapp han å spille for fulle folk som snakket og klirret med glass, og kom backstage etter hver eneste konsert for å snakke.
Da Tchicai vendte tilbake til Danmark for godt, tok han en lengre pause fra spillingen, for i stedet å undervise unge musikkstudenter. Han var lei av å spille for et publikum som ikke var der for å lytte, men for å feste. Men han fortsatte å jobbe med poeter, kunstmalere, skuespillere og dansere.
På «God in Africa», som så vidt jeg vet, ble innspilt i 1976 og med seg i bandet hadde han Søren Rechnagel (fl), Anette Bork Andersen (as), Peter Rechnagel (as), Thorsten Høeg (as), Søren Westh (g), Klaus Mortensen (g) og Peter Ole Jørgensen (perc). Innspillingen består av to CDer, hvorav den første har tittelen «God in Africa» mens CD2 består av «Outtakes».
Det starter med tittelsporet, som er mye perkusjon og gitar, og hvor man fort merker hvor nær Tchicai var trompeteren Don Cherry. Musikken her er helt i det landskapet Cherry befant seg etter at han hadde flyttet til Sverige, og for den som var i København der og da, må musikken ha fortont seg som temmelig annerledes og spesiell.
De unge, danske musikerne får virkelig testet seg på denne musikken, og selv om mye er perkusjonsbasert og befinner seg et godt stykke inn i det afrikanske, er jeg overbevist om at dette var en god skole å gå i for de unge musikerne. Ta for eksempel saksofonisten Thorsten Høeg, som er født i 1957. Å ble kastet ut i denne formen for musikk da han ikke engang var 20 år, tror jeg satte spor i den unge kroppen.
Musikken på CD1 er eksperimentell, fri og bærer preg av overskudd og et ensemble som står på pinne for «helten» som hadde spilt med «alle de store» i New York. Men de følger «mesterens» ordrer og er med på å gjøre denne innspillingen spennende og, ikke minst, nyskapende. Selv i dag er dette musikk man ikke hører hver dag, noe som gjør dette til en historisk viktig utgivelse. Noe av innspillingen er tidligere utgitt som «God in Africa» (Ninth World Music – MNW001), men her får vi en helhet som er unik. CD2 med «outtakes» fortsetter på mange måter der CD1 slutter. Det virker som musikerne føler seg mer i pakt med omgivelsene, og er med på å gjøre dette til en helt spesiell opplevelse. Musikken er fri som fuglen, og «ungdommene» er her mer med på å sette sitt preg på musikken.
Så vidt jeg vet, så er det ikke så mange av de medvirkende som fremdeles befinner seg på den danske jazzscene, men jeg vet at T.S. Høeg (Thorsten Høeg) og P.O. Jørgens (Peter Ole Jørgensen) fremdeles er aktive.
For de som var til stede i København på denne tiden, må denne gjenutgivelsen være et ytterst godt minne. For oss som befant oss helt andre steder i verden, er dette et fantastisk dokument over hva John Tchicai bragte med seg hjem til Danmark fra New York. Strålende!
Jan Granlie
John Tchicai (as, fl, perc, leader), Søren Rechnagel (fl), Anette Bork Andersen (as), Peter Rechnagel (as), Thorsten Høeg (as), Søren Westh (g), Klaus Mortensen (g), Peter Ole Jørgensen (perc)
