Et jazzensemble jeg lange har håpet skulle komme opp med strålende plater, er trioen The Bad Plus. Men jeg føler at de har skuffet gang på gang. Pianisten Ethan Iverson, bassisten Reid Anderson og trommeslageren David King, har laget ei røys med plater som aldri har gitt meg noe. Det har på mange måter vært noe uforløst over dem.

Men så går de i studio med saksofonisten Joshua Redman, og veldig mye faller på plass.

Fra start til mål er dette blitt en helt annerledes The Bad Plus-plate, hvor man i stedet for å føle at bandet har «en helt vanlig dag på jobben», oppdager at de sprudler. Og det er kanskje akkurat dette som har manglet hele tiden – et solistinstrument i tillegg til trioen. Og da var kanskje Joshua Redman, redningsmannen.

Tidligere syntes jeg trioen var en blek kopi av E.S.T, uten å ha melodier og partier som engasjerte. Det ble på mange måter som om de gikk på tomgang.

Men med Redman i front, så har man en melodistemme og en strålende improvisatør, som løser de oppgavene som sto uløste tidligere.

Ni låter hvor komponistjobben er jevnt fordelt utover, men med hovedansvaret til bassist Anderson. Det overraskende er kanskje at de (nesten) hele veien låter veldig nordisk i stemning og attack. Hele veien sprudler de fire, og beviser at de trives utrolig godt sammen.

En ytterst gledelig overraskelse!

Jan Granlie

Reid Anderson (b), Ethan Iverson (p), David King (dr), Joshua Redman (ts)