Det er ikke mye lys, sol og sommer over The Black Nothings plate, som nå er rett rundt hjørnet på det danske ILK-selskapet. Her er det høst for alle penga, og jeg ser for meg musikken som nesten som et slags soundtrack til en skrekkfilm eller en dyster dokumentar om ødeleggelsen av jorda.
Men det er dyktige musikere som er involvert, både fra Sverige og Danmark. Vi får høre Qarin Wikström på vokal, som vi kjenner fra flere interessante konstellasjoner innenfor det fritt improviserte de senere årene. Elena Setién, spiller cello, og bidrar også med vokal, Emil Jensen spiller fint trompet og Lars Greve spiller alt- og barytonsaksofon, klarinett og bassklarinett, mens Jeppe Højgaard spiller altsaksofon og klarinett. Soma Allpass spiller cello, Nils Bo Davidsen spiller bass, og Bjørn Heebøll spiller trommer. I tillegg får vi Mads Emil Nielsen på elektronikk og livemanipulasjon og Anders Filipsen på keyboards og piano. Det er også Filipsen som står oppført som komponist på alle låtene i denne dystre dødsmessen, eller hva man skal kalle det.
Vi får 11 strekk, hvor de fleste henger godt sammen. Innimellom føler jeg at Filipsen har hentet inspirasjon fra Philip Glass i komponeringen, kanskje særlig i tredjesporet «Melt and Divide». Her får vi også en fin, men noe bortgjemt bass-solo fra Davidsen. Mye av Glass’ repeterende figurer kommer også fram i låta «Papa».
Mye er, som sagt, i Philip Glass-landskapet, men jeg får også en slags Lourie Anderson-følelse i noen av låtene, spesielt i låta «Drone», som er min favoritt på plata. Men aller mest er dette Anders Filipsens verk. Han har laget en ytterst dyster, men svært interessant innspilling, med dyktige og lydhøre musikere, som følger hver instruksjon fra komponisten. For dette er musikk jeg har en følelse av er nedskrevet nesten ned til minste detalj. Og om man skal kalle dette jazz eller samtidsmusikk spiller mindre rolle.
Jeg har lyst til å høre dette prosjektet live engang. Ikke i en opplyst klubb med øl- og vinservering, men i en mørk katakombe, med god akustikk, hvor det meste kunne gjøres uten alt for mye forsterkning. Det tror jeg hadde fungert perfekt.
Platen slippes den 23. oktober, så fram til det er det bare å gruglede seg.
Jan Granlie
Qarin Wickström (v), Elena Setién (vio, v), cello, Emil Jensen (tp), Lars Greve (as, bs, cl, bcl), Jeppe Højgaard (as, cl). Soma Allpass (c), Nils Bo Davidsen (b), og Bjørn Heebøll (dr), Mads Emil Nielsen (elec, livemanipulasjon), Anders Filipsen (keys, p)
