Danish composer-sound artist-pianist player Anders Filipsen employs his electro-acoustic The Black Nothing tentet to create audio-visual experiences focused on slowness and lingering moments, repetition, and where the interplay between improvisation and composition expands the expression of the ensemble even more. Filipsen, known also from the groups The Firebirds and Travelling Tribes, premiered his new work, «Stilleben» (still life) at the 2019 edition of CPH:DOX
(Copenhagen International Documentary Festival) together with experimental video artist Jeppe Lange, after a six-months dialog between the artists, and the recordings from this performance lay the foundation for this album. This work follows the minimalist, cinematic debut of the tentet «Paths» (Ilk Music, 2o15), and continues his work with the nonet The White Nothing («About Time», Ilk Music, 2011).
As on «Paths», Filipsen uses imagery and visual motifs as a starting point for the music with the intention to suggest for the listener a kind of time-bubble «wherein the ordinary and mundane is made unique and appealing» and where you lose your sense of time. The music of «Stilleben» blends elements from contemporary music, free improv, electronica, and avant-garde. Filipsen marks as major influences innovative artists who mixed acoustic and electronic sounds and offered impressive ambient works like Brian Eno and Jon Hassell, Evan Parkers Electro-Acoustic Ensemble, Africa Express, and Visible Cloaks.
The sonic version of «Stilleben», obviously, does not capture all the human conditions, moods, or small moments of our life, as seen in its live version where visual and aural elements were united. But the hour-long «Stilleben» succeeds to create a highly suggestive, contemplative, and cinematic ambiance, often a chamber one, enriched with subtle electronics, repetitive rhythmic patterns, and the celestial, wordless (or heavily processed) vocalizations of Qarin Wikström. This sonic envelope radiates a fragile sensual intimacy, occasionally disturbed by mundane sonic interventions that only emphasize the fragmented rhythmic cycle of these imaginary soundscapes, but nevertheless an ambiance that asks for a deeper reflection about our lives as transient beings. The vintage electronic sounds intensify this kind of innocent sensuality while the contribution of the musicians who play the acoustic instruments injects more melancholic colors. The last piece «A Room With Gongs» (possibly a homage to the G((o))ng Tomorrow festival who organized the performance) represent beautifully this unique experience.
……….
Anders Filipsen er en dansk komponist, musiker og lydkunstner. Han jobber i det musikalske landskapet mellom akustikk og elektronisk/manipulert lyd og har ofte blitt beskrevet som en som jobber mellom de forskjellige sjangrene. Han har vært med på plater og konsertprosjekter i forskjellige ensembler, og har som komponist laget soundtracks for filmer, utstillinger og forestillinger innenfor andre kunstarter enn ren musikk. Han har også jobbet som produsent for andre artister. Han har jobbet med musikere som John Tchicai, Kresten Osgood, Sofia Jernberg, Nastio Mosquito, Ane Trolle, Marc Lohr, Rumpistol, Stefan Pasborg, Liudas Mockunas, Søren Kjærgaard, Lennart Ginman og orkestre og band som Travelling Tribes, The Black Nothing, Lydkollektivet NEWCLEAR , New Kids, The Firebirds, TEETH, AFT, Kresten Osgood Trio (KO3) og The hOpening. Han har utgitt flere prisnominerte album, har mottatt to danske musikkpriser for sitt arbeid med bandet Travelling Tribes, og ble tildelt en spesiell pris av det danske kunstrådet for sitt stykke «Paths» med sitt 10-stykke band The Black Nothing. En plate som er anmeldt HER.
Nå er hans nye utgivelse med The Black Nothing på vei ut, og i dette ensemblet på ti musikere, alle med dype røtter i den nyere, danske jazzen, får vi høre vokalisten Qarin Wikström, trompeteren Emil Jensen, klarinettisten og tenorsaksofonisten Lars Greve, altsaksofonisten og klarinettisten Jeppe Højgaard, cellisten Soma Allpass, elektronikautøveren Lars Lundehave, bassisten Nils Bo Davidsen, perkusjonisten Victor Dybbroe, trommeslageren Bjørn Heebøl, og Filipsen selv på synth.
I løpet av nesten en time får vi servert Filipsens lydlandskaper i 11 partier, som gjerne kunne vært gjort for en eller annen dansk film. Men det er noe med når slik musikk fremføres av ytterst dyktige jazzmusikere, så blir den særegen. Musikken er relativt kompakt og den er gjennomgående komponert, slik at det ikke blir så mange rom for jazzmusikerne til å «gå sine egne veier» og improvisere. I alle fall høres musikken stort sett nedskrevet.
Hvis man har hørt de siste platene med for eksempel Kira Skov, og særlig platyen «In the Beginning» som hun gjorde sammen med vokalisten Maria Faust – og man fjerner Skovs vokal, så er mye av det musikalske på denne platen i det landskapet man fant der.
Man kan gjerne kalle musikken jazzrelatert, men jeg tror en bedre beskrivelse er ny, klassisk musikk hvor elektronikken og synthene har hatt stor betydning. Derfor kan man kanskje også trekke inn sammenligninger til en del av den musikken som blir presentert på Punkt-festivalen i Kristiansand, og avstanden til Brian Eno og David Sylvian er ikke så veldig stor.
Men der hvor Eno og Sylvian, i stor grad, lar musikken flyte, lager Filipsen lydbilder som inneholder så mye mer. I enkelte partier er perkusjonselementet viktig, og jeg synes også at der hvor Wikström bidrar med ordløs vokal, er med på å gjøre innspillingen variert og spennende. I tredjesporet, «Always Alice», bidrar cellisten Allpass med en fin intro, som trekker musikken litt i nærheten av Philip Glass, mens vi i femtesporet, «Alopne for the many», får en sår og litt rå tenorsaksofonsolo fra Greve, som fascinerer.
Anders Filipsen og hans musikalske venner har laget en fin «lydskulptur» med platen «Stilleben». I løpet av de 12 låtene får vi en rekke forskjellige musikalske inntrykk som får oss til å drømme oss over i helt andre landskaper enn de vi går i til vanlig. Det er spennende musikk som både er innfløkt og enkel, og som hele veien er spennende og, til tider også nyskapende.
Det er fint at det finnes musikere og komponister som Anders Filipsen, som går utenom de faste veiene når ha skal lage musikk til en plate. Og i disse koronatider, hvor både kinoer og teatre er stengt, kan vi like godt sitte hjemme, ta plass i godstolen, lukke øynene, og la Filipsen ta oss med ut på en sjelden og spennende musikalsk reise.
Jan Granlie
Qarin Wikström (v, eff), Emil Jensen (tp, eff), Lars Greve (cl, ts), Jeppe Højgaard (as, cl), Soma Allpass (c), Lars Lundehave (elec), Nils Bo Davidsen (b), Victor Dybbroe (perc), Bjørn Heebøl (dr, perc), Anders Filipsen (synth, comp)
