Når du er et amerikansk band og kaller deg The Fury, kan det raskt føre til misforståelser. For The Fury er, i tillegg til den utmerkede kvartetten som nå surrer og går i anlegget, også et relativt hardtslående rockeband, som befinner seg et godt stykke unna det vi får servert på dette konsertopptaket fra klubben Ornithology i Brooklyn den 26. og 27. august 2023
Konsert-innspillingen har samlet fire av New Yorks beste jazzmusikere i en intim forestilling som viser de fires ferdigheter og musikalitet.

Dette er en «supergruppe» av relativt unge musikere, som holder til i Brooklyn, hvor vi finner trommeslageren Tyshawn Sorey, som er en av de mest etterspurte trommeslagerne på den amerikanske jazzscenen, og som de siste ti til tjue årene har vært et ytterst friskt innslag på den moderne jazzscenen. I Soreys trio, har vi også møtte bassisten Matt Brewer, som er en bandleder i seg selv, og som har flere spennende musikalske prosjekter gående. Den norske gitaristen Lage Lund, har vært bosatt i New York i en rekke år. Han er en tidligere vinner av Thelonious Monk-konkurransen og var den første jazzgitaristen som ble tatt opp på Julliard School of Music. Han har også sine egne prosjekter gående, både egne og i selskap med flere utmerkede musikere. Kvartetten fullendes med tenorsaksofonisten Mark Turner, som de senere årene har markert seg med flere plateprosjekter, blant annet på ECM.

På denne konserten åpner de med saksofonisten Myron Waldons «Like A Flower Seeking The Sun», hvor kvartettens tekniske ferdigheter kommer godt fram. Dertter får vi Brewers «Of Our Time» og Turners «Ender’s Game», før vi får tre komposisjoner av Lund, «Couch», «Jimbo» og «Vignette», før de avrunder settet med Turners «Sonnet For Stevie».

Og hele vegen gjennom. får vi et fint og variert sett, hvor de raskere låtene veksler fint med balladene. Det som slår meg mest er at låtene, i stor grad, ligger i det samme landskapet, så det er nesten umulig å plukke ut hvem som har skrevet hva. I tillegg skinner det gjennom at de fire er utmerkede teknikere, som behersker denne formen for jazz på en fremragende måte. Stilmessig ligger de i et slags 1960-tallslandskap, som er blitt oppdatert til vår tid. Lunds gitarspill ligger tett på flere av de beste gitaristene fra 1960-tallet, hvor Wes Montgomery tidlig dukker opp i bakhodet. Turner har en litt tørr, men lys og behagelig tone i tenoren, men med elementer både fra John Coltrane og mange av hans etterfølgere i teknikken, mens Breer ligger adskillig nærmere Ron Carter enn Charlie Haden i spillet. Og bak ligger Sorey og pisker det hele framover på en fin og overraskende «streit» måte.

Jeg er overbevist om at gjestene på Ornitologht hadde fine kvelder disse to dagene. For dette er en kvartett som skal høres på klubb. En fin kvartett som jeg gjerne går på klubb for å høre, selv om komposisjonene og spillet ikke akkurat trekker jazzen inn i nye landskap.

Jan Granlie

Mark Turner (tenor saxophone), Lage Lund (guitar), Matt Brewer (double bass), Tyshawn Sorey (drums)