En av våre pianofavoritter er, uten tvil, canadiske Kris Davis. Hun ble født i 1980 i Vancouver, og vokste opp i Calgary. Hun studerte klassisk piano fra hun var seks år, og oppdaget jazzen mens hun gikk på videregående. Allerede som svært hun bestemte hun seg for å bli jazzmusiker, og hun startet like godt med å transkribere komposisjoner av Herbie Hancock og Keith Jarrett. Senere tok hun hovedfag i jazzpiano ved University of Toronto, og flyttet til New York i 2001. I 2003 gjorde hun sitt første album, Lifespan (med Tony Malaby – saksofoner, Russ Johnson – flygelhorn og trompet, Jason Rigby – saksofoner, klarinett og bassklarinett), Eivind Opsvik – bass og Jeff Davis – trommer), og etter det har hun utgitt og medvirket på en rekke plateutgivelser.
Nå er hun ute med sin hyllest til seks, kvinnelige jazzpianister, som har hatt stor betydning for hennes pianospill og private liv: Angelica Sanchez, Marilyn Crispell, Renee Rosnes, Carla Bley, Geri Allen og Sylvie Courvoisier. Og med seg i trioen har hun bassisten Robert Hurst og trommeslageren Jonathan Blake.
Vi får 11 låter, hvor hun egentlig overlater til lytteren å finne ut hvilken låt som er tilegnet hvem, selv om det egentlig ikke spiller noen rolle, og fra start til mål, er dette over en time med pur glede.
De åpner med tittelsporet, og fram til de avslutter med «Suntones» er dette en sann fryd i pianotrioens fantastiske lydverden.
Kris Davis er en pianist med sitt tydelige «språk». Hun er en utsøkt tekniker, og hennes ideer er usedvanlig kreative, og hun inviterer de andre i bandet inn i sitt kreative rike på en utmerket måte. Hun har plukket opp en rekke ideer fra de seks forbildene, pluss at hun har sin egen måte å fremføre musikken på som, i alle fall, går rett i hjertet på undertegnede. Og nesten hver tone hun spiller fører oss på en behagelig, spennende og kreativ måte til de neste tonene, så alt høres helt riktig ut, men hun overrasker hele veien med spillet som overgår det meste av hva vi hører i dagens jazz. Hun har mye av det «tradisjonelle» i spillet, samtidig som hun går rett inn på topplisten over de mest spennende pianistene per i dag.
Innimellom spiller hun også preparert piano, blant annet i andrelåta «Softly, As You Wake», og jeg har en oppfatning om at dette er en hyllest til Carla Bley. Men musikken de fremfører tar Bleys musikalske ideer et godt stykke videre, og inn i trioens verden. Og hele veien gjennom platen varierer trioen landskap og temperatur, og gir oss en fabelaktig utgivelse jeg kommer til å spille ofte utover høsten og vinteren.
Jan Granlie
Kris Davis (piano, prepered piano), Robert Hurst (double bass), Jonathan Blake (drums)
