Det norske bandet The Last Hurrah!! har de senere årene kommet med flere interessante, alternative rockeinnspillinger. Ikke mange vil kalle det jazz, for veien fra Bergen til sydstatene i USA er tydeligvis ikke lang. For her får man servert americana fra det produktive miljøet i Bergen, på Norges, regnfulle vestkyst.
Bandets hjerne er gitarist HP Gundersen, som fra tid til annen samler noen av de beste musikerne i sin hjemby for konserter eller plateinnspillinger. I tillegg henter han over noen «fagfolk» fra USA til å bidra på innspillingene.
I den unge sangerinnen Maesa Pullman har Gundersen funnet den perfekte sangerinne for dette bandet. Etter å ha utforsket mulighetene med dronegitar på sitt debutablum «Spiritual Non-Believers» og den litt mer sangrettede oppfølgeren «The Beauty Of Fake», er Gundersen nå tilbake med et tredje album som går rett inn i hjertet av klassiske sangtradisjoner og god gammeldags plateproduksjon, som gjør at lyden er så autentisk 60- og 70-tall som det er mulig å få den. Vi får en blanding av elementer fra country og americana, klassisk britisk pop, psykedelia, blues og litt soul. Rolling Stones’ sjefsredaktør, David Fricke, sier i sine liner notes at «du kanskje tror du har hørt alt dette før. Men det har du definitivt ikke».
Platen inneholder mye fin vokal, og ikke minst, mye fint gitarspill fra HP Gundersen. Ei fin og alternativ plate man kan hygge seg med i de lange sommerkveldene som nå har inntatt Norden.
Jan Granlie
Maesa Pullman (v), HP Gundersen (g, backup v), Marty Rifkin (pedal steel), John Thomas (org, backing v), Kåre Sandvik (p, g, strings, tuba, clavinette), Øystein Skjælåsen (b), Jason Hiller (b), Kiel Feher (dr) med flere
