Den finske trommeslageren Teppo Mäkynen dukket opp på den finske jazzscenen første gang på midten av 90-tallet, og har siden da vært både trommeslager, DJ, bandleder og produsent. Trommestudiene hans startet på musikkskolen i Salo, Mäkynens hjemby, og fortsatte på musikkhøyskolen i Kaustinen og konservatoriet i Kokkola. Da Mäkynen ble uteksaminert fra videregående, brukte han et år på å studere musikk ved Orivesi College of Arts før han ble tatt opp på jazzlinjen ved Sibelius-akademiet i 1994. På Sibelius-akademiet spilte han snart i flere grupper sammen med sine medstudenter, bl.a. i Antti Rissanens Mr. Fonebone. Det mest kjente bandet han spilte med på den tiden var The Poppoo, et band som ble dannet av saksofonisten Jukka Perko og vibrafonisten Severi Pyysalo, hvor Mäkynen ble med i 1997, samtidig med bassist Ville Huolman. På begynnelsen av det dette århundret hadde han spilt på nesten 20 album, og Finland Festivals tildelte ham prisen for ‘Young Artist of the Year’ i 2000. Mäkynen ble interessert i elektronisk musikk og forlot noen av de manga banda han var involvert i, for å bli bedre kjent med denne nye musikksjangeren.
Han har tidligere utgitt en innspilling med sitt alter ego The Stance Brothers, og nå kommer hans nye, etter nesten 10 år. I mellomtiden har han utgitt flere 7″, som blant annet er blitt hyllet av den britiske produsenten og verdensmusikkeksperten Gilles Peterson. Nå er han tilbake med sin nye «full-lengder», som legger seg tett på musikken vi forbinder med artister som for en del år siden utga plater på selskapet CTI (som skulle revolusjonere jazzen og trekke den nærmere «populærmusikken»), og en artist som for eksempel Bob James. Og for den som kjenner undertegnede, så vet man at plateselskapet CTI ikke akkurat er min favoritt.
Prosjektet The Stance Brothers består av Teppo «Teddy Rok» Mäkynen, som spiller alle instrumentene (i hovedsak synther, keyboards og trommer). I tillegg har han med vokalistene Dika Javi, Byron Breaks og Black Kofi, og vi får servert 11 låter laget av «Teddy Rok», som skiller seg en del fra det meste vi har fått fra CTI, men med den samme kommersielle appell. Det vil si et relativt glatt lydbilde med trommer, rytmemaskiner, synthesizere, noe som godt kan være vibrafon, men som like gjerne kan være laget på synthesizer og keyboards som hovedingrediens.
Men sammenligner man med den såkalte «CTI-musikken», så synes jeg vi får «mer for pengene» i dette prosjektet, enn på mange av de innspillingene hvor man skulle gjøre jazzmusikken mer «spiselig» for allmuen. Jeg føler det er elementer i denne utgivelsen som jeg godt kan «spise» på en dag hvor man vurderer å ta på seg danseskoene og lurer på om man skal ut for å «tråkke trinn». For all musikken er svært rytmisk basert, og jeg kjenner flere som vil elske denne musikken og kaste seg ut i det, mens vi i jazzavdelingen (som vanlig) blir hengende i baren.
Og så gjør det seg relativt godt med de gjestende vokalistene, som gjør at musikken (rytmegangene) ikke blir altfor ensidig. Men det er ingen tvil om at hovedpersonen er en dyktig trommeslager, som «leker» seg med alle de triksene han har lært seg opp gjennom årene.
Derfor er dette blitt en utgivelse som sikkert kommer til å bli spilt når man trenger en rytmisk oppfriskning før man skal ut og gjøre bygda utrygg. Men på en vanlig dag, føler jeg kanskje at musikken ikke treffer meg like godt. Kan hende sitter litt for mange av CTI-utgivelsene litt for godt i hjernens avdeling for musikk som «klør». Men til «Teddy Rok»s fordel bør det bemerkes at han har utgitt en mye bedre plate enn de fleste vi fant på CTI-selskapet tidligere.
Jan Granlie
Teppo «Teddy Rok» Mäkynen (all instruments), Dika Javi (vocal), Byron Breaks (vocals), Black Kofi (vocals)
