Når man plukker fram en plate med et band som kaller seg The Vampires, så skaper det forventninger, og man har en idé om hva slags musikk vi får høre. Selv forestilte jeg meg heftig frijazz i nærheten av støyende heavyrock, hvor likene nærmest kom sprettende ut av skapene.
Men den musikken disse australske musikerne presenterer er stikk motsatt av hva man kunne forvente seg.
For 20 år siden var komponistene i The Vampires, Jeremy Rose og Nick Garbett surfere, kamerater, bandkamerater. Og musikken de skriver nærmer seg mye mer surferstemning (slik jeg forestiller meg at den er) enn slik jeg trodde den skulle være. For her går de fire (fem) musikerne rolig og avbalansert til verks. Jerome Rose spiller tenorsaksofon og bassklarinett og Nick Garbett spiller trompet. I tillegg består bandet av bassisten Noel Mason og trommeslageren Alex Masso, i tillegg til at de har fått med seg pianisten organisten og keyboardisten Chris Abrahams på denne platen, noe som tilfører kvartetten et nytt og positivt element. Og i flere av bidragene klarer han å få musikken til å låte veldig «nordisk» og lyrisk.
The Vampires har sin base i Sydney. De har vært inspirert av trioen The Necks, som de senere årene har vært det toneangivende jazzbandet fra Australia, og som musikerne i The Vampires også spiller med fra tid til annen.
The Vampires lyttet i mange år intenst til The Necks. Og for den som, på lik linje med meg, ikke helt har fått tak på The Necks litt for stillestående improvisasjoner, så tror jeg The Vampires passer bedre.
For det er overraskende vellydende musikk vi får høre på denne innspillingen. Musikken er skrevet av Rose og Garbett, og det er de som er de førende musikerne. Men jeg synes at ideen om å få med Abrahams på piano og keyboards har vært et usedvanlig godt valg, for han er virkelig med på å prege denne platen. Han har siden 1987 vært fast medlem i The Necks, og kommer opprinnelig fra New Zealand, og regnes som en av de ledende jazzmusikerne i Australia.
Musikken på platen er gjennomgående tilbakelent og avslappende. De to frontpersonene har skrevet fine komposisjoner som, riktignok, ikke fester seg altfor lett til hjernebarken, men komposisjonene er ytterst behagelige, og «stikker» ikke noe sted. Musikken er cool, og sommerlig. Musikerne spiller behagelig og fint, og alt føles veldig gjennomført. Komposisjonene er ikke altfor avanserte, men glir fint av gårde, omtrent slik jeg forestiller meg dagen er på en strand i Australia er, når solen er på plass, man har surfet i timesvis, solt seg, og solen er i ferd med å gå ned. Men det er ikke nødvendig å befinne seg på en strand på andre siden av kloden for å nyte denne musikken. Det går helt fint å like denne musikken om man sitter og ser utover skog og fjell her oppe i nord også, bare solen viser seg og varmegradene er på vår side.
En overraskende og deilig utgivelse, som kommer til å puttes i spilleren når det er snakk om hvitvin, sol på terrassen og gode venner på besøk.
Jan Granlie
Jerome Rose (ts, bcl), Nick Garbett (tp), Noel Mason (b), Alex Masso (dr), Chris Abrahams (p, org, prophet, super 6, quantum, rhodes)
