«Wherein Lies the Good», er det tredje albumet fra Seattle-musikerne, og den nå Brooklyn-baserte messingkvartetten The Westerlies, som presenterer noe helt annet enn det vi er vant til å omtale her på salt peanuts*.
Bandet består av trompeterne Riley Mulherkar og Cloe Rowlands og trombonistene Andy Clausen og Willem de Koch, og i løpet av de hele 18 låtene, får vi den amerikanske musikken presentert på nytt – i alle fall temmelig fjernt fra det vi til daglig lytter til på salt peanuts*. Det er nesten så jeg lurer på om naboene tror jeg er blitt gal og amerikafrelst siden jeg spiller den flere ganger samme dag.
Kvartetten har tidligere samarbeidet med blant annet trompeteren Dave Douglas, Kate Davis, Vieux Farka Touré og Theo Bleckman, og selv om jeg ikke hverken kjenner til disse samarbeidene eller noe annet de fire har bedrevet tidligere, lar jeg meg faktisk fascinere av denne musikken. De fire musikerne er dyktige improvisatører, samtidig som de er utmerkede ensemblemusikere, og det er ensemblespillet som er det viktige og toneangivende her.
Og de starter med «Robert Henry», som Andy Clausen skrev til sin første nevø, før vi får den tradisjonelle «In the Mornin’», som er hentet fra Charles Ives «tolking» av den tradisjonelle «Give Me Jesus». Deretter følger John G. McCurrys «Weeping Mary» hentet fra Sam Adidon gamle hymne, før vi får Robin Holcumbs fine tittelspor».
Og slik fortsetter det, i hovedsak med tradisjonelle, amerikanske melodier, men også noen låter som er skrevet av musikerne selv. Og selv om dette ligger milevis fra den frittgående musikken vi vanligvis lytter til og skriver om, synes jeg brasskvartetten leverer strålende musikk.
Blant brassentusiastene er muligens denne kvartetten velkjente navn, men jeg er nok ikke helt innenfor målgruppen, til det har jeg litt for mange frustrerende år som relativt dårlig trombonist i skolekorps bak meg. Men jeg registrer allikevel et strålende ensemblespill, hvor de enkelte stemmene fungerer svært godt sammen, og hvor arrangementene er gjort av virkelige kjennere. For her smelter alt sammen til en vakker kvartett, og hele veien får vi låter som kanskje, til og med, kan fremføres i Det Hvite Hus under innsettelsen av ny president, uten at jeg tror den nåværende presidenten kjenner til en eneste tone av dette stoffet fra før.
Helhetlig gjort og fint spilt!
Jan Granlie
Riley Mulherkar (tp), Chloe Rowlands (tp), Andy Clausen (tb), Willem de Koch (tb)
