Etter pianisten Thelonious Monks bortgang i 1982, har det kommet ut en rekke tidligere utgitte plater med pianistgeniet, samtidig som det har dukket opp ei røys med ikke tidligere utgitte opptak på mer eller mindre godkjente plateselskap.
Den siste som er dukket opp, er denne dobbeltCDen med strålende opptak fra Nola Penthouse Sound Studios i New York, fra mandag 27. juli 1959.
I august 1958 sendte den franske produsenten Marcel Romano et telegram til Monks manager som låt: Interested In Thelonious Monk Music. Stop. For Movie … I slutten av juli 1959 ble innspillingen organisert til bruk som soundtrack til den franske regisøren Roger Vidams film «Les liaisons dangereuses». Imidlertid har Monks storslagne bidrag til denne, hans første og eneste filmmusikk til en helaftens film, aldri sett dagens lys.
Monk var på denne tiden på høyden av sin kreativitet, da han gikk i studio med sin faste gruppe, pluss tenorsaksofonisten Barney Wilen. Opptakene vi får på denne platen inneholder all musikken som ble laget og innspilt denne dagen, pluss alternative takes og noen låter som ikke ble brukt til filmen.
Monk spilte inn flere låter vi kjenner fra hans rikholdige settliste, men også låter vi ikke har hørt før, så nå kan det hende Alexander von Schlippenbachs Monk-prosjekt, Monk Casino, må utvide sin settliste med noen nyoppdagede Monk-komposisjoner.
Vi får 16 låter, hvor noe gjøres som pianosolo, noe som kvartett og noe med fullt band. Og hele veien låter det strålende. Som alltid er det Monk og hans litt skjeve pianospill som er i front. Men jeg synes også tenorsaksofonisten Charlie Rouse låter friskere enn man har hørt ham på en del av de andre platene vi har hørt med gruppen. I tillegg stråler både bassisten Sam Jones og trommeslageren Art Taylor på denne innspillingen, så det er tydelig at man har hatt en fin og avslappet dag i studio. Tenorsaksofonisten Barney Wilen, var på den tiden den nye stjernen i sør-europeisk jazz, og må ha gått til denne oppgaven med spenning. Derfor er han også den som høres minst på disse låtene. Men der han slipper til låter det fint, selv om hans tone i hornet er i overkant tynn i forhold til Rouse.
I tillegg inneholder CD-boksen, en 58 siders bok med mye god informasjon om filmen og innspillingen.
Dette er blitt nok en innspilling samlerne av Monk MÅ ha. I tillegg bør den sjekkes ut av alle med en viss interesse for god jazzmusikk. For særlig bedre enn dette blir det neppe!
Jan Granlie
Thelonious Monk (p), Charlie Rouse (ts), Barney Wilen (ts), Sam Jones (b), Art Taylor (dr)
