Den norske gitaristen Thomas T Dahl, er en av de mange, norske jazzmusikere som har gått på Sund Folkehøgskole, før han begynte på den såkalte «Jazzlinja» ved NTNU i Trondheim. Vi oppdaget han første gang som gitarist i band som Krøyt og Dingobats, og med Erlend Skomsvolls Skomsork på slutten av 90-tallet.
I de senere årene har han vært en viktig person i jazzen i Bergen, samtidig som han har spilt i Mats Eilertsens band Skydive Trio (Eilertsen – bass og Olavi Louhivuori – trommer). Bandet Thomas Dahl & Court utgir med denne platen sin debut, og i bandet møter vi den nederlandske pianisten Harmen Fraanje, bassisten Magne Thormodsæter og trommeslageren Håkon Mjåset Johansen.
Vi får åtte komposisjoner, eller gjort av Dahl, og gjennomgående er musikken svært «nordisk». Med det mener jeg at det går relativt rolig for seg, i et lyrisk og vakkert landskap, og når jeg hører Dahls gitarspill i noen av låtene, går tankene til andre gitarister som Bill Frisell og Jacob Bro. Men der hvor for eksempel Bro, bare blir stillere og stillere, er det mer energi i Dahls spill. Noe han nesten blir tvunget til av pianist Fraanje og trommeslager Mjåset Johansen. For de er ikke interesserte i at dette skal gå altfor stille og rolig for deg. I førstelåta «Hermit», spiller Thormodsæter en bassgang som går igjen gjennom hele låta, mens Dahl fører an i melodi og improvisasjoner, sammen med Fraanje.
I «A Wall», som høres relativt avansert ut, merker man med hvilken ro og oversikt Dahl utfører sitt gitarspill. Han er en tekniker av rang, og selv om dette sikkert er vanskelig nok å spille, så låter det svært løst og ledig. Og med dette «kompet» er det kanskje også best å lene seg tilbake å kose seg.
Tredjesporet, «Ballestre», er også tilbakelent og fint. Spillet har mye Frisell og Bro i seg, men den inneholder også mye personlighet og hentydninger til flere gode gitarister fra de siste 30 årene.
Og slik fortsetter denne ytterst behagelige platen. Vi får «Dice», som heller mer over i noe jeg forestiller meg kunne vært gjort av John Abercrombie, «Rad 3310» er en låt som virkelig svinger, mye takket være Mjåset Johansens drivende vispekomp, og tittelsporet «Quilter», en deilig ballade, før de runder av med den fine «Procession», som i en «blindfold», kunne blitt tatt for å være Terje Rypdals utmerkede Chaser-band, og som ikke ligger så veldig langt unna Rypdals «Ørnen» i uttrykket.
Og hele veien er dette et helstøt verk, hvor Dahl og hans medmusikanter har en felles forståelse for hva man ville gjøre i St. Jacobs kirke i Bergen den 23. og 24. mars i 2017. Hvorfor det har tatt såpass lang tid å få platen ut til folket, vet jeg ikke, men dette burde vi ha kunnet kose oss med allerede i fjor).
Dahl skiver fine komposisjoner, og komposisjoner som man kan høre er gjort av en gitarist. Men Dahl er ingen egoist, som på død og liv skal vise for flink han er, mens de andre bare er med på en vanlig dag på jobben. Nei, her er det ett kollektiv som samarbeider, og som på en fin måte lager en helhet i musikken. Og med Harman Fraanje i rekkene, er man nesten garantert fint og kreativt pianospill. Og hverken Thormodsæter eller Mjåset Johansen ligger på latsida ett eneste sekund gjennom innspillingen. De er hele tiden på plass og pusher de andre musikerne på en fin måte.
Jan Granlie
Thomas T Dahl (g), Harman Fraanje (p), Magne Thormodsæter (b), Håkon Mjåset Johansen (dr)
