En plate med et relativt velsmurt stjernelag fra Sverige, pluss den afrikanske freejazzfiolinisten Philipp Wachsmann. En plate med et langt navn, og med låter som er kalt «Ett» til «Sex», hvor all musikken er skapt der og da, i Studio Burduna i Stockholm et par dager i begynnelsen av juni i fjor.

Og la det være sagt med en gang: Dette er ikke musikk du skal gjøre noe annet mens du hører på. Dette er meditasjonsmusikk for folk med ører for fri improvisasjon, og gjennomgående er dette lavmælt, litt mystisk og spennende.

Egentlig burde denne platen avspilles i det totale mørke, hvor du satt i en god stol med et glass av din absolutte favorittvin i hånden, og bare la deg «ta» av musikken.

Vi møter fire musikere som har sin helt egen tilnærming til den fritt improviserte musikken. Wachsmann og pianisten Sten Sandell som de mest fabulerende, mens trompeteren Emil Strandberg er på plass med sin ekstremt tørre og egenartede lyd, mens bassist Patric Thormann er den som setter det rytmiske, og som jeg føler leder mye av denne innspillingen.

Av de seks strekkene er det ingen som skiller seg spesielt ut, men etter hvert oppdager man at det er fire musikere som har en stor evne i å utfylle hverandre som et team. De lytter nøye til hverandre, og om noen forberedelser er gjort på forhånd eller ikke, vet jeg ikke, men jeg er overbevist om at det ikke er mye av musikken her som er nedtegnet på forhånd.

Men de gjør en fin jobb i å arbeide fram hørverdige låter, som fungerer mye bedre enn all verdens «new age»-musikk når man skal få nerver og sjel i hvileposisjon. Og det er dyktige musikere som har møtt hverandre disse to dagene, som leverer seks fine strekk til venner av neddempet og fri meditasjonsmusikk.

Jan Granlie

Philipp Wachsmann (vio, elec), Emil Strandberg (tp), Sten Sandell (p, clavichord, portative), Partic Thorman (b)