Finnish tenor saxophonist Timo Lassy and drummer-producer Teppo Mäkynen have been working together for more than a decade now, first in Lassy’s bands, later in the Five Corners Quintet, the Kerkko Koskinen Orchestra and in guitarist Nicola Conte projects, and finally as a duo. Lassy and Mäkynen released their debut, self-titled duo album in 2019, and now following this studio recording with a live, double album that was recorded at We Jazz Festival, Porvoo Jazz Festival and G Livelab Helsinki, all in Finland.
The ten pieces, all composed by Lassy and Mäkynen and based partly on the studio album, and highlight the profound, conversational interplay of these experienced musicians and improvisers. But unlike the studio experience that offered studies in improvisational brevity, the live settings suggest a looser version of Lassy and Mäkynen, with more room for improvisation but also more groove-oriented. Mäkynen produced and edited the album, stressing the ecstatic and intense state-of-mind of a live concert, cleverly developing its cathartic climaxes before appreciative audiences.
Lassy and Mäkynen do not bother themselves with reflecting on the work of previous, seminal duos of tenor sax and drums, beginning with John Coltrane and Rashied Ali, and simply employ their own shared history of playing together to explore different dynamics and textures. This set of live recordings begins with a soulful invocation, the subtle and minimalist «Fallow»; building patiently a joyful, funky duet on «Zomp», one of the few new pieces, here; Hard-swinging on the post-bop «Liberty»; but then Lassy and Mäkynenchange gears and explore ethereal, enigmatic ambiance on the brief «Hypno» and «Earo»; Mäkynen sets a hypnotic groove on «Kobi», somehow contrasted by Lassy’ contemplative musings; the ironic «Solution Blues» answers the «Resolution Blues» of the debut album; after the short «Ecru», Mäkynen delivers another powerful groove for the soulful yet intense «Telemagenta». Lassy and Mäkynen conclude this engaging set with the energetic and joyful, new piece, «Calling James».
Kiitos, Timo Lassy and Teppo Mäkynen. hope to catch one of your great performances soon.
Eyal Hareuveni
……….
Den finske saksofonisten Timo Lassy har i flere år vært en av landets mest populære saksofonister. Han har gjort swks plater i eget navn, pluss at han har samarbeidet med Ed Motta og Teppo Mäkynen og José James tidligere. Han var en viktig og sentral musiker i U-Street All Stars og The Five Corners Quintet, og han har vært sentral i generasjonen av jazzmusikere som de senere årene har vokst fram i landet.
Trommeslageren Teppo Mäkynen er omtrent på samme alder, og opptrer både som DJ, komponist og produsent ved siden av at han spiller trommer sammen med blant andre trombonisten Antti Rissanens Mr. Fonebone, Manuel Dunkel Quartet, og ikke minst, Teddy Rock Seven, Nuspirit Helsinki og The Five Corners Quintet, pluss en rekke andre finske bandprosjekter.
Nå er de to ute med sin andre (?) duoinnspilling, som er blitt en dobbel-LP med liveopptak gjort i 2019 og 2020, og alle komposisjonene er gjort av de to i fellesskap. Innspillingene er gjort under konserter på We Jazz-festivalen, på Porvoo Jazz Festival og på G Livelab i Helsinki, og gjennomgående er det relativt fritt improviserte «strekk» vi får være med på.
Men vi møter to musikere, hvor i alle fall Lassy har store deler av jazzhistorien innenfor skjortekraven, og hvor det egentlig er Mäkynen som er den «frittgående» av de to. Men i og med at den ene av de to har klare referanser til det frie, følger også den andre opp på en fin måte.
Men dette er ikke blitt en plate med totalt fri improvisasjon. Her er det struktur og kontroll hele veien, og allerede i åpningssporet, «Fallow» føler jeg at den store, finske saksofonisten Juhani Aaltonen sitter på skulderen til Lassy og instruerer. Og skal man ha noen sittende på skulderen som saksofonist, så er Aaltonen å foretrekke framfor en god del andre.
Det starter lyrisk med fint tenorsaksofonspill over «løse» trommer, og vi blir sittende å vente spent på utviklingen. Og jeg synes de har satt sammen låtene på innspillingen på en fin måte. Lassys fyldige tone i tenorsaksofonen utmerker seg. Hans solier er spennende, han er teknisk god, og det er samtidig en naturlig progresjon i det han gjør. OPg jeg nevnte Juhani Aaltonen som en inspirasjonskilde tidligere, og da er det også naturlig å trekke fram John Coltrane, som må være en slags ledestjerne for Lassy, på lik linke med at avstanden mellom Aaltonen og Coltrane er svært kort. Og Mäkynens distingte trommespill, hvor han nesten ikke bruker cymbaler, er original og fint. Hør bare på hans spill i «Liberty», som er relativt fritt, men samtidig hvor han spiller med stor overbevisning.
Det blir en fin helhet over det hele, hvor begge musikerne får vist seg godt fram, med Lassy som den som fører på de fleste låtene. Og når de avslutter med «Calling James», har vi vært med på en deilig, musikalsk reise sammen med to utmerkede, finske musikere, som har hatt en god idé om hva de ville lage sammen.
Jeg har fulgt den finske jazzen en del år nå, og det vokser stadig frem ytterst dyktige og spennende musikere i landet. Og her har vi to, som er i en slags finsk mellomgenerasjon, men som skuer over Atlanterhavet til de mest interessante jazzmusikerne de siste 40 – 50 årene «over there».
Anbefales!
Jan Granlie
Timo Lassy (s), Teppo Mäkynen (dr)
