Thomas Andersson fra Göteborg har satt sammen et band med de han selv sier er «mina absoluta favoritmusiker i stan», og laget et album som er moderne og enkel skandinavisk jazz. Det regner i Oslo, det er grått og snøen er på vei bort. Det passer fint å høre dette albumet nå.
Totalt er det kanskje Anderssons komposisjoner og eget gitarspill som hever dette albumet, og han leverer pent spill både på akustisk og elektrisk gitar. Det er ikke for mye, og ikke for lite, men dessverre ikke alltid like spennende. Der hvor Andersson ikke er like frempå synes jeg absolutt at Petter Iderström Pankina leverer på trompet. Allikevel skulle jeg ønske musikerne tok seg enda større friheter med improvisasjonen, for selv om de alle spiller godt, kan det til tider høres ut som de ser etter litt mer å gjøre.
Albumet åpner pent med «Drops», i typisk ECM-stil, men også med gitar og fiolin, som umiddelbart vekker interesse. Innspillingen er det ikke noe å utsette på, for det er pusterom her, og instrumentene kommer godt fram, med en studiomiks som har gitaren et litt annet sted enn trompeten. Videre har «Choral I» en flott melodi drevet av en usedvanlig elegant trompetmelodi, og denne låta tror jeg faktisk nesten med en gang er min favoritt på albumet. «Choral II» fortsetter i samme bane som «Choral I», og dette en av de låtene jeg synes utfolder seg mest i improvisasjon fra nesten samtlige musikere. Her får vi også høre litt mer fritt trommespill fra William Soovik, og på neste låt, «Plasm» får vi servert tilsvarende utfoldelse fra Viktor Reuter på kontrabass. Det er en fin bunke originale komposisjoner Andersson leverer her. «Alizée» og «Om natten» er to fine akustisk gitarlåter, som begge høres ut som de kunne vært svenske folkeviser.
Det er utvilsomt lagt mye arbeid i albumet, i både låtskriving, fremførelse, produksjon, tittel og platecover. Jeg synes konseptet Silient Cities er fint, men jeg føler det aldri helt på kroppen. Kanskje jeg må ta meg en tur til Gøteborg for å finne det ut. Uansett er det hele er pakket veldig pent og bærer et utvilsomt skandinavisk preg. Det er trygt, kort, og godt, men utfordrer ingen konvensjoner.
Chris Risvik
Tobias Andersson (g), Petter Iderström Pankinaho (tp), Alma Möller (viola), Viktor Reuter (b), William Soovik (dr)
