Den britiske trompeteren Tom Arthurs, har de senere årene hatt sin base i Berlin, hvor han spiller med de fleste som er villig til å samarbeide med en britisk trompeter. Han har gjort en rekke innspillinger oppå gjennom årene, og i skrivende stund spiller han i en haug med ensembler i musikkmetropolen.
I sin trio spiller han sammen med pianisten Richard Fairhurst og trommeslageren og perkusjonisten Markku Ounaskari, og all musikken er komponert av Arthurs.
Tom Arthurs er en mangslungen herre. I det daglige er han en av de morsomste og mest sosiale personene jeg vet om, mens straks han får trompeten til leppene, forvandles han til en ytterst seriøs, lyrisk og ettertenksom musiker. Hans spillestil ligger temmelig tett på en del av trompeterne som de senere årene har dukket opp på det tyske selskapet ECM, som for eksempel, norske Mattias Eick. Hans tone er relativt klassisk, men i motsetning til Eick, synes jeg han også har litt av det man finner hos mange av de nordiske trompeterne, som Nils Petter Molvær, Arve Henriksen, Gunnar Halle osv. osv.
Men det skal ikke oppfattes som noe negativt. Jeg liker nemlig musikken til Arthurs svært godt. Og skulle man fått noe fra denne platen servert i en «blindfold», hadde man umiddelbart søkt mot ECM og de forannevnte norske trompeterne.
Pianisten Richard Fairhurst, kommer også fra England, og de to har spilt mye sammen opp gjennom årene. Og det kan man også høre på denne innspillingen. De følger hverandre som siamesiske tvillinger, de vet hele tiden hvor den andre har tenkt seg, og kommunikasjonen er nærmest perfekt.
Og bakerst finner vi den finske trommeslageren Markku Ounaskari, som de senere årene virkelig har blomstret til å bli en av bautaene i det landskapet hvor den nordiske jazzen nærmer seg folkemusikken. Han er utstyrt med store, lyttende ører, noe som kommer godt fram her.
Hele veien er dette ytterst lyrisk og vart, og en musikk som passer perfekt når vinden knaker i husveggene og snøen ligger metertykk utenfor. For det er noe lyst og vakkert over de låtene Arthurs har skrevet. Og noe vinterlig. Og man skulle ikke tro at denne musikken var laget av en musiker som oppholder seg i asfaltjungelen i Berlin!
Men det er vakkert hele veien. Trioen fungerer som et samspilt kollektiv, og Arthurs komposisjoner og trompetspill lyser godt i front.
Jan Granlie
Tom Arthurs (tp), Richard Fairhurst (p), Markku Ounaskari (dr, perc)
