Den estiske pianisten Tõnu Naissoo, har vi skrevet om tidligere på salt-peanuts.eu. Det var i forbindelse med en plate han gjorde etter å ha bodd i Norge noen måneder for lang tid siden. Nå har selskapet Jazz Aggrersion, med den iherdige Fredrik Lavik i spissen, utgitt Naissos første plate, innspilt under Jazz Festival Tallinn i 1967 og 1968.
Dette var under Sovjet-tiden i Estland, og at man fikk muligheten til å arrangere en jazzfestival i Tallinn på den tiden, var spesielt. Og opp gjennom 60-årene var det flere som gjorde plateinnspillinger på denne festivalen, blant annet saksofonisten Charles Lloyd, som gjorde «Live In Sovietunion» under denne festivalen.
Naisso startet å studere klassisk pianospill allerede da han var sju år. Hans far, Uno Naissoo (1928-1980) var komponist, pedagog og organisatoren av jazzfestivalene i Tallinn i mange år. Da Tõnu var 10 år begynte han å spille frie improvisasjoner på piano, og etter studier ved Tallinn Music School og Tallinn State Conservatory fikk han stipend til å starte på Berklee.
Da han gjorde de første opptakene til denne EPen, var han kun 16 år. Året etter, da han gjorde B-siden på denne platen, gjorde han sin første LP, «Tõnu Naissoo Trio» (Melodiya).
Etter det har han vært til og fra på jazzscenen, før han dukket opp på Jazzkaar-festivalen i Tallinn for noen år siden, og han var virkelig tilbake.
Vi får seks låter, hvorav de to første (side A) er innspilt i 1967, og de fire på side B, er gjorty året etter.
På side A spiller han sammen med bassisten Aleksander Samohvalov og trommeslageren Toomas Tiits, i to fine, modale låter, hvor han beviser hvor modent han spiller allerede som såpass ung. På side B møter vi han sammen med bassisten Jüri Pliznik og trommeslageren Eino Tandre, i fire låter som nesten høres ut som han har hatt fri tilgang til hele platekatalogen til Bill Evans og Paul Bley.
Hele veien er musikken ettertenksom og melankolsk, men han spiller med en oversikt og kontroll som er oppsiktsvekkende.
Hans medmusikanter følger han hele veien, og bidrar mest som støttespillere og rytmiske fragmenter til Naissoos improvisasjoner.
At denne musikken ble laget i Estland i 1967 og 1968 er langt fra det vi hadde forestilt oss, de gangene vi har besøkt Jazzkaar-festivalen i Tallinn. Men vi har merket at i den byen, og det landet, har de fleste en solid musikalsk bakgrunn, som vi trodde kom fra den sterke korbevegelsen i landet.
Og at de hadde en musikere som Tõnu Naissoo blant seg, var overraskende.
Det som kanskje er mest overraskende, er at musikken låter veldig nordisk. Hør for eksempel på tredjesporet på side B, den melankolske «Udune Laht», som godt kunne vært gjort av Jan Johansson eller Tord Gustavsson.
Denne EPen, eller mini-LPen er en flott historielekse for oss som ikke vet altfor mye om de baltiske statene. Og Tõnu Naissoo er en musiker man skal merke seg, både de gamle innspillingene, som denne, og hva han holder på med nå om dagen, ved siden av undervisning på konservatoriet i Tallinn.
Jan Granlie
Tñu Naissoo (p), Aleksander Samohvalov (b), Jüri Pliznik (b), Toomas Tiits (dr), Eino Tandre (dr)
