Trommeslageren Tony Allen, er de senere årene blitt presentert nærmest som en jazzlegende her i Europa. Han har de senere årene turnert en del i verdensdelen, og jeg hørte han med hans Art Blakey-hyllest under Tampere Jazz Happening i fjor høst, uten at det satte varige spor.

På sin nye plate har han alliert seg med et orkester på 10 musikere som for meg er helt ukjente.

All musikken er laget av Allen, enten alene eller sammen med et par av de andre musikerne. Og jo da, det låter tett og fint og energisk. Og Allens helt egenartede trommespill, som er energisk samtidig som det er tilbakelent, fungerer fint i sammenhengen.

Flere av musikerne leverer helt ok solistbidrag, men uten at det får meg til å juble hemningsløst. Med unntak av for eksempel låta «On Fire», hvor vi får fint trompetspill av Nicolas Giraud, og kanskje særlig «Wolf Cats Wolf», hvor Daniel Zimmermanns trombonesolo er strålende.

Jeg har en mistanke om at Allen har plukket en del talentfulle, relativt unge musikere til prosjektet, som ikke har krevd altfor høye honorarer, slik at det meste av salgsinntektene går i lomma på sjefen.
Men de skal ha for at de gjør en «røddig» jobb, og gjør vel akkurat det sjefen har fortalt dem at de skal gjøre.

Og det er også med på å gjøre platen litt kjedelig. Musikken blir litt for bundet, til at jeg gir den toppkarakter, og det er hele veien Allen og hans trommer som dominerer. Han spiller groovy, men det er på mange måter ikke nok til at dette er en plate jeg vil plukke fram altfor ofte for å spille, hvis man ikke har besøk av en og annen tørst venn som trenger litt trøkk i svingene for å «få fot».

Jan Granlie

Tony Allen (dr), Mathias Allamane (b), Indy Dibongue (g), Jean Philippe Dary (p, org), Yann Jankielewicz (ss), Nicolas Giraud (tp, flh), Jean Jaques Elangue (ts), Remi SciuTo (bs, as, fl), Daniel Zimmermann (tb, tuba), Damon Albarn (p), Vincent Taurelle (clav)