Den 30. april i år forlot den nigerianske trommeslageren Tony Allen denne verden, og ble et positivt innslag i «himmelens jam session» etter det. Her traff han også igjen sin gamle kollega, trompeteren Hugh Masekela, som forlot det jordiske den 23. januar 2018. Begge disse musikerne var med på å sette sitt eget land på musikkartet, og innspillingen av «Rejoice» ble gjort i 2010 i Livingston Studios i London under ledelse av Jerry Boys og Sonny Johns.
Begge disse musikerne var ambassadører for sine hjemlands musikk, og Masakela ble etter hvert den største musikkstjernen i hjemlandet sammen med ektefellen Miriam Makeba, før de rømte fra apartheid-regimet.
Vi får åtte låter, som alle er skrevet av de to i samarbeid. Og i tillegg til Masekelas flugelhorn og vokal og Allens trommer, perkusjon og vokal, hører vi tanorsaksofonisten Steve Williamsom, vibrafonisten Lweis Wright, keyboardistene Joe Armon-Jones og Elliot Galvin, bassistene John Herbert og Mutale Chashi og perkusjonisten Lekan Babalola.
Og de starter med «Robbers, Thugs and Muggers (O’Galajani)». Og vi er akkurat der vi forventer å høre det når Masekela er involvert. Her er det sør-Afrikanske toner fra første sekund, med både Masekelas flugelhorn og vokal. I tillegg til det er det stort sett Allens trommer og Babalolas perkusjon pluss litt bass i denne låta. Litt rustent trompetspill er det riktignok, og det skinner ikke like mye fra hans spill som tidligere. Men trommespillet til Allen er akkurat så tilbakelent som det skal være når det er han som styrer rytmeavdelingen.
Det går over i «Agbada Bougou», hvor også tenorsaksofonen til Williamson kommer med, og selv om jeg synes Masekela. Williamson har lenge oppholdt seg innenfor afro-delen av den britiske jazzen, og er nok den perfekte samarbeidspartner i dette prosjektet. Men selv med god innsats herfra, hjelper det i at også dette blir litt slapt etter min mening.
Og slik fortsetter det egentlig gjennom hele innspillingen. Hovedpersonene har tydeligvis passert «middagshøyden», og liker helst å ta det litt mer med ro enn det som klreves for at en slik innspilling skal koke slik vi liker det.
Jeg tror det var i 2019, eller muløigens 2018, at Tony Allen besøkte Tampere Jazz Happening for å hylle trommekollega Art Blakey, en konsert jeg syntes ble altfor slapp til å være i nærheten av en hyllest til salige Blakey. Og litt av det samme innstrykket får jeg her. Allen er en ytterst dyktig trommeslager og rytmeholder, men det er mer enn tydelig at han har vært «raskere og stødigere på labben» enn det dette opptaket viser.
I de senere årene har jeg lyttet relativt mye til musikere som flyktet fra apartheid-regimet i Sør-Afrika, så som pianisten og orkesterlederen Chris McGregor’s Brotherhood of Breath (sjekk ut deres plater «From Bremen to Bridgewater» og «Travelling Somewhere» på Cuneiform), Louis Moholo Moholo (han har mange plater ute som alle er verdt å sjekke ut), Harry Miller og, ikke minst, saksofonisten Sean Bergin, som endte sine dager i Amsterdam (sjekk ut hans «MOB Mobiel», «Song Mob», «Nansika: Plays the Music of South African Composers» eller «Chicken Feet». I tillegg kan du bare finne fram noen av de eldre platene med Allen eller Masekela, og du vil oppdage en litt annen musikalsk verden enn den du møter her, selv om stemningen og utgangspunktet mye er det samme, så «spruter» det ikke lenger like mye fra de to. Dessverre.
Jan Granlie
Tony Allen (dr, perc, v), Hugh Masekela (flh, v), Steve Williamson (ts), Lewis Wright (vib), Joe Armon-Jones (keys), Elliot Galvin (keys). Tom Herbert (b), Mutale Chashi (b), Lekan Babalola (perc)
