Den danske pianisten Søren Kjærgaard og den norske saksofonisten Torben Snekkestad, har lenge hatt et relativt tett, musikalsk forhold, særlig mens Snekkestad var bosatt i København. Nå har han flyttet hjem til Norge, men samarbeidet med den gode, danske pianisten har fortsatt.
På årets PUNKT-festival i Kristiansand gjorde de en triokonsert med den britiske «lydmakeren» David Toop, pluss en utsøkt re-mix av konserten med Michaela Antalová og Adrian Myhr, som faktisk var første gang de to gjorde en re-mix, noe som bør friste til gjentagelse.
I august i fjor, var de to i Ocean Sound Recording på Giske, helt ytterst i havgapet på Sunnmøre, for å gjøre innspilling av det som er blitt denne platen. Og det er ingen tvil om at omgivelsene med havet som nærmeste nabo, gjorde noe med de to musikerne. En ting er at Snekkestad er vant til Norge, men omgivelsene gjorde sterkt inntrykk på Kjærgaard, noe som medførte at de 12 «strekkene» vi får servert fra innspillingen er blitt ytterst meditative, kreative og spennende.
Dette er to musikere som kjenner hverandre godt. De oppholder seg i det samme, musikalske landskapet (stort sett), og kjenner hverandre såpass godt at samspillet aldri byr på de store problemene.
Under mine sju år i København, hørte jeg på Kjærgaard så ofte jeg hadde anledning. Og opp gjennom årene har han blant annet spilt med, og gjort plater med Ben Street og Andrew Cyrille, Torben Ulrich, Mark O’Leary, Emil de Waal, Teresa Wong, Niels Vincentz, Thomas Morgen og Billy Hart, Kresten Osgood, Jakob Bro, Michael Blake og en rekke andre, pluss flere innspillinger i eget navn.
Torben Snekkestad hørte jeg også så ofte jeg kunne i København-årene. Han har spilt med blant andre London Improvisers Orchestra, Trygve Seim Ensemble den danske frijazzgruppen Spring, Barry Guy og Agusti Fernandez, Silence Trio, Andrea Parkins, Koichi Makigami, Raymond Strid, Evan Parker, Jon Balke og Cikada String Quartet.
Men her får vi de to i en meditativ og «landskapsmalende» innspilling, hvor alt går stille for seg. Titlene er hentet fra poeten Torben Ulrichs samling «Meridiana: Lines Towards a Non-Local Alchemy», og viser begge musikernes nære forhold til den utmerkede, danske poeten, skribenten og tennisspilleren. Kjærgaard legger akkorder som Snekkestad «leker» med og møter, omtrent som i en vennskapelig tenniskamp, både på tenor- og sopransaksofon, klarinett og trompet med saksofonmunnstykke. Og hele veien er det nærmest usigelig vakker musikk de serverer. Og der hvor Kjærgaard er «tung» på akkordleggingene og improvisasjonene, får vi innimellom kontrasterende saksofonspill fra Snekkestad.
En plate til ettertanke, meditasjon og glede. For hele veien er improvisasjonene nydelig utført.
Jan Granlie
Torben Snekkestad (ts, ss, cl, tp), Søren Kjærgaard (p)
