Den danske bassisten Torben Westergaard er en nysgjerrig musiker som i tillegg til å komponere og spille egen musikk er opptatt av hvordan musikk kan brukes i et bredere perspektiv og hvordan kreativitet oppstår. Han har funnet sin særegne klang i møtet mellom jazz, tango og skandinavisk melankoli, som blant ananet kan høres på hans to album Tangofied I og Tangofield II.
I tillegg til 12 egne album har han komponert musikk for ensembler, TV-serier, dokumentarer og reklamefilmer, og de siste årene har han vært kapellmester formusikeren og filminstruktøren Søren Kragh-Jacobsen.
Westergaards musikalske prosjekter spenner vidt han har turnert i over 20 land og spilt med en lang rekke danske og internasjonale musikere. Han har i mange år vært lærer ved de danske musikkonservatoriene.
På sin nye plate, The Gori Project II samarbeider han med Hyelim Kim på daegeum, en bambusfløyte som man bruker i koreansk musikk, René Damsbak på trompet, flygelhorn, elektronikk og synther og Marilyn Mazur på perkusjon. Selv spiller Westergaard bass og keyboards samtidig som han bidrar med vokal.
The Gori Projekt sin første utgivelse, som kom i 2020, fikk god omtale på salt peanuts*, og det var med spenning jeg satte den nye platen i spilleren.
Vi får komposisjoner av Westergaard, pluss den danske folkemelodier «Det var en lørdag aften» og fem komposisjoner musikerne har laget i fellesskap.
Og de starter med «And This Is So». Ogg herfra og ut er det en spennende sammensmelting av musikk med inspirasjoner fra Østen og den typiske nordiske tonen vi får lytte til. Allerede fra start føler jeg at vi har med trompeter å gjøre, som har hørt både på Miles Davis og Palle Mikkelborg, men nesten like mye på Arve Henriksen og flere av de norske trompeterne. Og med trompeten og daegumen i front over et «myndig» bass-spill, og Mazurs lett gjenkjennelige perkusjon-spill, blir dette en behagelig, spennende og fin utgivelse.
Jeg merker meg først og fremst det fine trompetspillet fra en musiker jeg ikke kjenner altfor godt fra før i den danske jazzen. Og det særpregede fløytespillet til Kim er med på å gjøre låtene østlige, samtidig som Mazur fremkaller nesten magisk spill på det store arsenalet av perkusjonsinstrumenter.
Hele veien er dette en spennende, og annerledes, reise i musikk som har mye av det lyriske og nordiske i seg, samtidig som fløyten er med på å utvide horisonten betraktelig. Og gjennom hele platen leverer musikerne nydelig spill som får oss til å drømme oss et godt stykke vekk fra de minus 11 gradene som i skriveøyeblikket styrer livet her i skrivestuen.
En fin andreplate i serien med Gori-musikk. Og jeg håper Westergaard ikke gir seg med dette, for nå synes jeg musikken sitter akkurat slik den skal.
Jan Granlie
Hyelim Kim 김혜림 (daegeum), René Damsbak (trumpet, flugelhorn, synthesizer, electronics), Torben Westergaard (bass, keyboards, voice), Marilyn Mazur (percussion)
