Den norske pianisten Tord Gustavsen har holdt på en del år nå, siden han «slo gjennom» med sin trio og platen «Changing Places» i 2003, som ble fulgt opp av «The Ground» (2005) og «Being There» (2007). Etter det har han ikke utgitt noe med sin egen trio, før årets produksjon, «The Other Side». I stedet har han gjort plater med sitt ensemble, sin kvartett og sammen med trommeslageren Jarle Vespestad og den afgansk/tyske vokalisten Simin Tander og platen «What Was Said» (2016), som fikk god mottagelse på salt-peanuts.eu (les hele anmeldelsen HER).
På sin nye innspilling har han med trommeslager Vespestad, som har vært med siden «tidenes morgen», men bassplassen fra den første trioen er skiftet ut fra Harald Johnsen, som dessverre døde fra jazzverdenen for noen år siden, og som nå er overtatt av Sigurd Hole.
Det kan faktisk tenke at en av grunnene til at det ikke er kommet flere plater med trioen, er nettopp at Johnsen døde i 2011, kun 41 år gammel.
I de senere årene, og særlig på platen med Tander, synes jeg Gustavsen har beveget seg mer og mer over mot det religiøse stoffet, og gjort jazz ut av mer eller mindre kjente, religiøse sanger. Så også her, hvor andresporet er en litt funky versjon av Ludvig Mathias Lindemans «Kirken, den er et gammelt hus». Men om dette er en velkjent salme i Norge, gjør Gustavsen og trioen den mer eller mindre til sin egen i denne versjonen. Det blir litt «e.s.t» over det hele, og låten, som er en av de vakreste i den norske salmeboken, får strålende behandling av trioen her.
Gustavsens egne låter, som det er sju av i denne samlingen, er lyriske og fine, og jeg føler at det er mer livskraft og energi i spillet til Gustavsen her, enn jeg har følt på en del av hans tidligere plater. Og når han for eksempel gjør Johan Sebastian Bachs «Schlafes Bruder», «Jesu, meine Freude» og «O Traurigkeit», er jeg sikker på at salige Bach titter ned fra den himmelen han oppholder seg i, og nikker anerkjennende til det trioen gjør.
Jarle Vespestad er, som alltid, solid. Om man setter han inn i denne sammenhengen, eller i for eksempel Farmers Market eller gode, gamle Veslefrekk, stødig som et fjell i sitt spill. Han har en strålende timing, og er på plass akkurat der han skal med litt funky spill der det passer seg. Og Sigurd Hole glir mer enn godt nok inn i sammenhengen, som fin oppbacking av Gustavsen og med fin tone i hornet.
«The Other Side» er litt på andre siden av det trioen var tidligere, med mer funky spill etter min mening. I tillegg er det relativt annerledes enn ensemble- og kvartettplatene, noe som, til en viss grad, er med på å gjøre denne innspillingen til kanskje den beste fra Gustavsens trio til nå.
Det heter jo at tiden leger alle sår, men det virker som om Gustavsen fremdeles har Harald Johnsen i bakhodet når han spiller med trioen, men at en del av savnet og sorgen er i ferd med å mildne, og at han kan lage mer lystbetont musikk igjen.
Jan Granlie
Tord Gustavsen (p), Sigurd Hole (b), Jarle Vespestad (dr)
[amazon_link asins=’B07DKQ8JBV’ template=’salt-peanuts-amazon-link-NO’ store=’salt-peanuts-21′ marketplace=’UK’ link_id=’600f893f-c71d-11e8-9fde-6177893938e5′]
