Vokalisten, kvedaren og låtskriveren Torhild Ostad kommer fra Eidsvåg ved Molde, og har i lang tid vært en tolker av norsk folkemusikk, som man virkelig la merke til i forbindelse med hennes debututgivelse, Blomar i moll som kom på Kirkelig kulturverksted i 1996. Dette var den første rene a capella-CD som ble utgitt i Norge.
Etter det har hun vært på leting etter et fotfeste i den norske musikken. Hun har alltid hatt klare krav og ønsker om hva slags musikk hun vil lage, og hun har brukt lang tid på å finne sine samarbeidspartnere.
Vi må faktisk helt fram til 2017 før hun kom med sin neste plate, Jeg roper til deg, hvor hun hadde blitt koblet opp med den danske pianisten Carsten Dahl, en av nabolandets mest kreative og spennende pianister. Utgivelsen var første utgivelse i en triologi, hvor den nye utgivelsen, Lyset fra mørket er andre del. Og om ikke altfor lenge kommer tredje del, hvor hun samarbeider med Carsten Dahl, den svenske bassisten Daniel Franck og den danske trommeslageren Jacob Høyer.
På denne andre delen av trilogien, har Ostad skrevet alle tekstene og melodiene til låtene «Farget glass», «Usikkert barn» og «Hjerte av bly». Tittelsporet, er en improvisasjon fra det forrige albumet, hvor Dahl fikk fritt spillerom til å improvisere, og nå har Ostad satt tekst til denne improvisasjonen.
Ellers er musikken på «Poeten», «Vesle skuggen min» og «Vakker (God natt Molde)» gjort av Dahl, «Stille sorg» og «Blått» er gjort av Dahl og platens andre samarbeidspartner, bassisten Arild Andersen, og «Alle har sitt» er komponert av Rune Klakegg.
Og de starter med tittelsporet, «Lyset fra mørket», hvor Dahls lyriske pianospill går fint sammen med Ostads vokal. Når man tenker på at hun er kvedar med bakgrunn fra Raulandsakademiet, beveger hun seg her adskillig nærmere visetradisjonen enn folkemusikken. Men i Ostads stemme ligger det en grunnfast folkemusikkstemning som gjør vokalen godt. Og i denne åpningen gjør hun det ikke enkelt for seg selv, for hun spenner det vokale fra det dype til det høyeste registeret. Og bak ligger Dahls utmerkede pianospill som er gått fra å være en ren improvisasjon på den forrige plata til en fin vise her.
«Vesle skuggen min» er en fin og naturlig fortsettelse, hvor også Andersens «syngende» bass kommer inn. Kanskje synes jeg den typiske og syngende bass-lyden blir litt uvant i denne sammenhengen, jeg foretrekker aller helst den «tørre» basslyden. Men når vi får Andersen sammen med Dahl som komp, kan det nesten ikke gå galt. Det vokale på denne låten nærmer seg folkemusikken, og hovedårsaken til at det nærmer seg folkemusikk er Ostads vokal, og ikke Dahls komposisjon, som kunne vært en historie om sandlandskapet på østkysten av Jylland fra Ebeltoft og nordover til Skagen.
Ren jazz blir det først i låten «Blått», en jazzblues hvor Ostad resiterer på romsdalsk, mens Dahl og Andersen «drar» en nydelig blues i bakgrunnen, og man kan nærmest høre de to smile til hverandre mens de gjør duosekvensen, før Andersen bidrar med en fin bass-solo.
Deretter følger «Farget glass», en vakker vise, og vi innser for alvor at Ostad skriver fine, ærlige og nakne tekster om mange deler av det vanskelige livet. «Farget glass» handler om problemene med forholdene mange av oss sliter med hele livet. Dette er kanskje den fineste melodien på platen, og den som finner seg best til rette i Ostads stemmeleie. I tillegg har hun skrevet en fin tekst til komposisjonen, som treffer mange av lytterne rett i solar plexus.
Så får vi «Usikkert barn», som Ostad også står ansvarlig for. Dette er også en låt som også (kanskje) kan regnes innen jazzsjangeren. Her synes jeg Ostad og Dahl danser rundt melodien på en fin måte. Jeg føler også at de i denne låten beveger seg (nesten) inn i landskapet til Jacques Brel og Berthold Brecht, og hvor både Dahl og Andersen bidrar på en utmerket måte, og hvor Dahl avleverer en strålende solo. Og Ostad har skrevet en relativt sterk tekst til den fine melodien.
«Stille sorg» er også en resitasjon, med piano, bass og litt keyboards/elektronikk. Her «leker» Andersen seg fint rundt opplesingen og Dahls piano og keyboards, før vi får «Poeten (til Olav H. Hauge)», hvor Ostad har laget en fin hyllest til bautaen fra Hardanger. Og at en danske kan lage en melodi som med den rette teksten kan gå rett inn i landskapet i Ulvik, er imponerende, og bør umiddelbart kvalifisere til en spillejobb på litteraturfestivalen i Hauges hjembygd ved neste høve.
«Vakker (God natt Molde)» er Ostads kjærlighetssang til hjembyen. Dette er blitt en slags jazzballade med vokalen litt for høyt oppe i registeret til at den kan bli en ny «bysang». Og med vakkert pianospill og Andersen nesten på hjemmebane (han regnes vel nesten som moldenser, etter alle besøkene på Moldejazz), blir nok denne balladen tatt godt imot i byen jeg kaller for «Andeby».
Så følger «Hjerte av bly», som man straks hører er skrevet av Ostad. Dette er en låt om et brutt forhold og tapt kjærlighet, som fortellerstemmen gjerne vil ha ugjort – slik den «tapende» parten i et hvert forhold føler det, uansett hvem som har gjort hva. Dette er en fin duo mellom Ostad og Andersen, hvor den gode bassisten leverer en strålende solo og et komp som stråler.
Så avrunder de med «Alle har sitt», som er en fin jazzballade som er skrevet av pianisten Rune Klakegg, og teksten av Ostad. En fin avslutning på en viktig plate, som gjennomgående handler mye om forsmådd kjærlighet, men hvor man kan øyne lys i tunellen – men det er en lang tunnel man skal gjennom før man er der man ønsker.
Dette er blitt en god, intim og, tedkslig, en modig «viseplate», med fine innslag av jazz. Men om jeg skulle bemerke noe, så synes jeg kanskje den utmerkede vokalisten Torhild Ostad legger seg litt for høyt i registeret i litt for mange tilfeller. Innimellom høres hun ikke helt bekvem ut med høyden, men i en låt som «Farget glass», føler jeg at hun treffer blink. Og med et tonefølge med Dahl og Andersen, kan det nesten ikke gå galt.
(Platen er foreløpig kun tilgjengelig på diverse strømmetjenester, men fysisk format er ventet på sensommeren/høsten).
Jan Granlie
Torhild Ostad (vocals), Carsten Dahl (piano, keyboards), Arild Andersen (double bass)
